Gå til sidens hovedinnhold

Ut av krisen er jobber viktigst

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sammen skal vi ut av pandemi-krisen som har lammet samfunnet vårt halvannet år. Vi skal få fart på Norge igjen. Da er flere jobber, og flere i jobb, jobb nummer 1. Jobben er det viktigste som knytter oss mennesker sammen som samfunn, og det er den mest effektive vaksinen vi har mot sosiale problemer.

Vi har etter pandemien 180 000 mennesker som er registrert helt eller delvis arbeidsledige. Mange bedrifter ligger med brukket rygg. Også i Nordland er arbeidsledigheten for høy, selv om den har vært lavest i landet i store deler av Solberg-regjeringens periode.

Utfordringen er todelt. For det første må vi skape de nye, lønnsomme jobbene som sikrer velferden vår for neste generasjoner. Det betyr å hjelpe bedrifter til å vokse, for eksempel gjennom det nordnorske investeringsfondet som regjeringen nå oppretter. Det betyr å fjerne skatt som straffer fiskeren eller reiselivsbedriften når de vil gjøre investeringer for å ansatte flere. Skatt på arbeidende kapital svekker også norsk næringsliv i konkurranse med utlandet.

Jeg mener at Nord-Norge har potensialet til å bli Europas mest skapende region. Det er store ord. Men vi har altså alt som verden trenger for å løse klimautfordringene: Industrikompetanse, mineraler, ren kraft. Med en næringsvennlig Høyre-politikk vil vi enkelt kunne skape mer enn 3000 nye jobber fram mot 2030 i Nordland. Vår klimapolitikk er å kutte utslippene, ikke utviklingen. Norge skal tjene på det grønne skiftet og utløse det enorme potensialet vi har i nord.

Derfor er jobber løsningen for å styrke befolkningsveksten i nord. Nordland er eneste fylke med en negativ befolkningsframskriving fra SSB. Denne vil bli gjort til skamme. Det gjøres enorme investeringer i veier, flyplasser, havner og Nordlandsbanen – noe som vil gi store ringvirkninger. Allerede gjøres den største landbaserte private investeringen i etterkrigstiden i batterifabrikken i Mo i Rana. Dette er bare ett av mange kraftsentre for industri vi har i nord.

For det andre er utfordringen alle de som står utenfor jobblivet. Det er et paradoks at mens næringslivet trenger flere folk, og særlig fagarbeidere, står mange mennesker fast i NAV-systemet. Her har vi gjort svært mye, men har masse mer vi kan gjøre.

Jeg møtte faren til John-Håkon, som stolt kunne fortelle meg at sønnen hadde fått seg drømmejobben i Glimt-shopen gjennom Helt med-ordningen. John-Håkon ble ikke født helt som alle andre, men er i dag helt med i jobblivet, takket være Bodø/Glimt. Regjeringen har utviklet flere ordninger som gjør det enklere for organisasjoner og bedrifter å følge Bodø/Glimts eksempel.

Vi må ikke gi opp ungdommen som strever i møte med en teoritung skole! Prøveordninger med å la folk som har falt ut fra skolen ta fagbrev mens de er i jobbpraksis, har fungert helt utmerket i Narvik. I Vesterålen møtte jeg elever som fikk ta fagbrev som kokk mens de jobbet hos et sushi cateringfirma. Og heldigvis faller nå færre elever ut av videregående opplæring enn noen gang før, takket være en målrettet politikk.

Jobben vår former vår identitet. Det samme gjelder for dem som står utenfor jobblivet. For meg som har et verdikonservativt grunnsyn er den viktigste sosialpolitikken å gi folk en ny sjanse og like muligheter. Det er å få en jobb, en god utdanning hvor hver elev blir sett, og et godt helsevesen som setter pasienten i sentrum. De store velferdspengene bør vi bruke på dem som trenger det mest, blant annet innen rus og psykiatri.

Sammen skal vi ta Norge ut av krisen. Vi skal skape flere jobber og få flere tilbake i jobb. Og vi skal få fart på Norge igjen, forhåpentligvis med Erna ved roret!

Kommentarer til denne saken