Gå til sidens hovedinnhold

Urimelige forskjeller på nettleie i Norge

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er urimelige forskjeller på nettleie i Norge – hvor nettkundene i enkelte distrikter betaler over dobbelt så høy nettleie som snittet for landet. Før betalte større byer/tettbefolkede områder ekstra – på grunn av at de hadde underskudd på strøm. Gjennom dagens regulering for nett-tariffering, betaler distriktene for utjevning av å frakte strøm til områder med underskudd av energi, men i tillegg betaler samme distriktene alene for å frakte strøm til seg selv!

Det er noe alvorlig feil, uryddig og urettferdig med denne reguleringen, og denne skjevheten må rettes opp.

En vesentlig del av fornybare energi i Norge produseres i distriktene. Før deregulering av elkraftmarkedet ved «Energiloven» i 1991, skilte en ikke mellom nettkostnader og energi. De samme distriktene – hvor store deler av energien produseres hadde da en fordel av nærheten til «kraftkilden», som oppveide for geografiske, klimatiske og samfunnsstrukturelle ulemper.

Før «Energiloven» måtte områder med underdekning av energi betale en avstandsbasert avgift, for å få overført energi i det overliggende kraftnettet – «sentralnettet». Dette ble radikalt endret med «Energiloven» – da «frimerkeprinsippet» for overføring av energi i sentralnettet ble innført. Med andre ord – «prisutjevning i sentralnettet», hvor avstanden på overføring av energi ikke lenger hadde noen større betydning. Denne reguleringen var fundamentet for innføringen av markedsbasert omsetning av elektrisk energi. Den største gevinsten ved innføringen av markedsbasert kraftomsetning ble tatt ut av kundene i de større byene med underdekning av elektrisk energi.

Samtidig som all energien nå var tilgjengelig på «markedsplassen» i sentralnettet – uten avstandskostnader for kjøper, må man lokalt dekke nettkostnadene i det lokale regional- og distribusjonsnettet etter reguleringsmodell administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Nivået på nett-tariffene blir da en «ligning» som er sterkt påvirket av historiske investeringer i linjenett, geografi, bosetningsmønster og utnyttelsesgrad av den investerte kapital. Flere av de historiske investeringer er gjort under helt andre reguleringsmekanismer og politiske føringer. Tidligere var elektrisk strøm et «velferdsgode» som skulle komme alle til nytte, og linjer ble bygd ut til den minste bygd – ofte med statlige tilskudd.

Det at bedrifter og innbyggere i mange distriktskommuner i dag betale mye høyere nettleie enn landsgjennomsnittet er sterkt påvirket av historiske, geografiske, klimatiske og samfunnsstrukturelle forhold.

Nettleien varierer i dag mye – høyeste nettleie er over dobbelt så høy som laveste – en differanse på mellom 25–30 øre/Kwa – «eller en årlig merutgift på 5-6.000 kr pr. år pr. boenhet.»

Regjeringen har for 2021 bevilget 20 millioner kroner til å jevne ut forskjellene i nett-tariffene for elektrisk strøm–dette må heves vesentlig. Utjevning av nettleie vil gi «likere» rammevilkår for næringsliv i distriktene, og kanskje være et av flere bidrag i å motvirke fraflytting fra de samme distriktene.

Kostnaden for å løse problemet trenger heller ikke å være høy. Flere utredninger har pekt på at en brukerfinansiert ordning kan sikre likere nettleie til en lav pris. De urimelige forskjellene hemmer i dag utvikling av viktig og framtidsrettet næringsliv i distriktene i det «grønne skiftet».

Nordland Høyre mener at det er rettferdig at grunnleggende tjenester/infrastruktur, som tilgang på elektrisk strøm får en tilnærmet lik pris over hele landet. Nordland Høyre vil at det snarlig blir iverksatt tiltak som sikrer likere nettleie for hele landet.

Jan-Folke Sandnes (H), Hamarøy Høyre – leder, Innhavet

Kommentarer til denne saken