Vi bedømmer ulven ikke for hva den er, men for hva den feilaktig oppfattes til å være. Myten om ulven som lystdreper reflekterer i realiteten det vi selv er. Menneskene er alene om å drepe dyr for glede, rekreasjon og hobby. Dette er hovedmotivet for å drepe rundt en halv million ville dyr i Norge hvert år.

Mennesker dreper uten at det er behov for det, og de dreper langt mer enn de trenger. Selv med frysere fulle av kjøtt går tusener av jegere hver høst ut i naturen for å drepe mer. Selv om det er overskuddslagre av kjøtt fra husdyr, fortsetter masseproduksjonen av dyr til masseslakt. Vi kan fint leve uten å utnytte og drepe dyr i det hele tatt - det ville tvert imot gagnet den globale matproduksjonen, miljøet, klimaet, dyr og mennesker.

De rundt 100 ulvene som har helt eller delvis tilhold på norsk jord, jakter for å overleve. De som har etablert familiegrupper i ulvesona har en naturlig jaktadferd rettet mot ville dyr. Store flokker tar mindre enn små flokker. Ulvens uttak om vinteren utgjør fire prosent av vinterbestanden til elg i et ulverevir.

Enslige ulver klarer i mindre grad å jakte naturlig, og kan i stedet ta lette byttedyr som sau. Sauer som er fremavlet for mest mulig kjøtt og ull, og som ikke kan flykte eller forsvare seg, er for rovdyr som sykt eller skadet vilt. Det er en kunstig situasjon skapt av mennesker.

En studie fra USA, av Robert B. Wielgus og Kaylie A. Peebles ved Washington State University, viser at felling av ulveflokker kan føre til at flere sauer blir drept av ulv. Studien baserer seg på 25 års data om ulveangrep på storfe og sau i Idaho, Montana og Wyoming. Skyting av ulveflokker i ulvesona kan dermed øke skadeomfanget på beitedyr.

Årsaken er at når familiegrupper splittes opp gjennom jakt vil ensomme ulver tvinges til å ta lette byttedyr. Skytes en eller begge alfa-ulvene, kan flokken brytes opp, noe som gir opphav til flere avlspar og dermed en økning i ulvebestanden. Når voksne ulver blir drept, vil yngre og mindre erfarne ulver overta reviret, ulver som har større sannsynlighet for å ta husdyr. Skytes en hel flokk åpner det for etablering av nye flokker med større skadepotensiale.

Ulven er den rovdyrarten som tar færrest sau. I fjor ble det erstattet 879 sauer som tapt til ulv. Det utgjør mindre enn en prosent av det totale tapstallet. Rundt 100.000 sauer omkommer på beite hvert år, og ca. 80 prosent av disse dør uten å ha vært i kontakt med rovdyr. Vi hører lite om denne store gruppen og de lidelser de utsettes for.

Vi hører heller ikke mye om jakthunder som dør av andre årsaker enn ulv. En oversikt fra forsikringsselskapet Agrias i Sverige viste at 16 hunder ble skadet eller drept av ulv i 2017. Samme år ble 8 hunder skutt/skadeskutt under jakt, like mange forsvant under jakt, 110 hunder ble skadet/drept av andre ville dyr enn rovdyr og 3429 hunder ble skadet/drept i trafikken.

En oversikt fra NINA viser at under 100 hunder er blitt drept av ulv i Norge de siste 23 årene. Åtte av ti hunder var jakthunder, og angrepene skjedde i jakttida og i nærheten av ulverevir. Hvert tilfelle er, som med sau, ett for mye, men ulven kan ikke klandres. Eier er ansvarlig for sin hund og er klar over risikoen ved å slippe den løs i nærheten av ulverevir. Når de likevel velger å gjøre det er hunden bare et verktøy for jakta.

Ulven er utpekt som hatobjekt fordi den i likhet med mennesker spiser kjøtt og er en vellykket jeger. De som hevder at ulven forårsaker mer lidelser enn jegerne, må minnes om at det hvert år skadeskytes flere tusen hjortedyr og flere hundre tusen fugler og annet småvilt. I tillegg lider utallige dyr i slagfeller fordi dyr av «feil» art eller størrelse fanges i dem.

Skyting av 4 ulveflokker i ulvesona kan bringe ulven til randen av utryddelse i Norge. Norges forvaltning av ville dyr er katastrofal, og det gjelder ikke bare ulv. Nye jakttider er nylig fastsatt, og på lista over arter som kan jaktes de neste 6 årene er det flere rødlista og utrydningstrua arter. Norske miljømyndigheter tar ikke naturkrisa på alvor, men fortsetter som før å tillate utslettelse av naturens dyr. Det skjer uten hensyn til at over halvparten av verdens dyreliv er blitt borte på 50 år. FNs naturpanel advarer om at tap av natur er en like stor trussel som klimaendring.

Mens mange fattige land hyrer viltvoktere til å passe på dyrelivet, gir den norske stat klarsignal til å skyte ned en kritisk truet art. Denne krigen mot naturens dyr må stoppes. Vi kan ikke fortsette å oppføre oss som om ettertiden og omverden ikke eksisterer. Den vil dømme oss hardt.