Gå til sidens hovedinnhold

Unge og utenforskap

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne sommeren har riksmedia tatt for seg unge og utenforskap med et bredt engasjement rundt det faktum at Norge har en for stor andel unge under 30 år som står uten arbeid.

I et intervju med Dagens Næringsliv uttalte investor og milliardær Stein Erik Hagen følgende om dem som mottar stønader fra Nav: «Det er en tendens til at mange er blitt litt arbeidssky og late. Det er litt spesielt å forlange at naboen din skal betale for deg, fordi du selv ikke gidder å stå opp om morgenen.»

Dette utspillet har rimeligvis foranlediget flere svar med mer nyanserte forklaringer for at vi står der vi gjør, og som jeg her vil komme innom. Hvordan er egentlig situasjonen i Bodø, hva gjør vi i Nav for å få flest mulig ut i arbeid og hva mener vi det bør satses mer på?

For å starte med tallene først – tabellen nedenfor viser antall og andel unge under 30 år som er ufør. Vi har her tatt med tall for landet, fylket og Bodø, samt sammenlignet med Trondheim:


Mars 2009

2020

2021

Landet

7.620 (2,8 %)

20.471 (5,8 %)

21.047 (5,8 %)

Fylket

435 (2,6 %)

1.093 (5,3 %)

1.106 (5,3 %)

Bodø

77 (3,0 %)

223 (6,7 %)

224 (6,5 %)

Trondheim



916 (7,5 %)

Det hører med til bildet at den totale uføreandelen i Norge er 10,5 % mens tilsvarende andel for Nordland er 14,0 % og Bodø «kun» har 10,0 %.

Vi har altså lavere total uføreandel i Bodø enn landet, men hvor andelen unge uføre er noe høyere og vi ser at Trondheim er lik Bodø.

Er det så slik at våre unge er late? Mitt klare svar på det er at det er de ikke; Dette handler ikke om latskap! Og for å ha nevnt det – vi skal hegne om velferdsordningene våre hvor uførepensjon er en tjenlig ordning for dem som må ha det.

Når antall unge uføre øker, må vi vite årsakene. Manglende kompetanse står her sentralt – det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget pekte da også på at det trenges sterkere satsing på kompetanse for å få flere i arbeid. Fullført videregående skole er viktig.

Flere har og pekt på «velferdsordningens innretning» som en faktor. Prof. Arnstein Mykletun viser til at ikke noe land i verden betaler stønader til en så stor andel av befolkningen på grunn av dårlig helse som Norge, samtidig som arbeidsledigheten er lav.

«Dette er jo ikke fordi vi er sykere enn andre land, men en respons på politisk besluttede velferdsordninger,» sier han.

«Hvis problemet for eksempel er at man ikke har fullført videregående, eller ikke vet hva en vil bli, så har man tilgang til AAP, forutsatt at man kan legge til grunn en diagnose. Norsk ungdom er neppe mer late enn før, og det er heller ikke mer latskap i Norge.»

I Nav Bodø har vi organisert virksomheten slik at vi skal nå unge brukere med tett og god oppfølging. Vi har øremerkede stillinger til dette. Det jobbes tett med byens arbeidsliv og Bodø har et godt og variert arbeidsmarked. Vi har et sett av utdanningsinstitusjoner og behandlende helseinstitusjoner, og vi har dyktige fagfolk både i Nav og ellers. Hva er det som gjør at det likevel uføretrygdes en stadig økende andel unge?

For Nav er oppdraget tydelig: Unge skal gis høyeste prioritert og det skal settes inn arbeidsrettede og kompetansehevende tiltak for å få flest mulig i arbeid. Vi ser to åpenbare akser innsatsen må følge; Vi må sette økte krav både til helse og utdanning om vi skal lykkes.

For at vi alltid skal være sikker på at vi har snudd alle steiner i prosesser der det kan gå mot uførevedtak, går vi ekstrarunder for å se om det finnes muligheter vi har oversett. Vi må slik ha et «faglig forum» med nøkkelpersoner innen helse og arbeid som alle leter etter muligheter.

Nav Bodø utfordrer helse til at vi sammen kan forsterke denne flerfaglige innsatsen fordi vi mener det øker sjansen for at målet om arbeid kan nås. Her er Navs rådgivende overlege, NAV-rådgivere, individuell jobbstøtte (IPS), representanter fra HelseiArbeid med primær- og spesialisthelsetjeneste naturlige støttespillere. Rask Psykisk Helse (RPH) er her også sentral. Det ligger masse god læring i at både arbeid/ Nav og helse har et møte- og drøftingspunkt rundt de mest utfordrende sakene.

Videre – som forskerne her viser til, er manglende kompetanse hos unge som står utenfor arbeidslivet, en fellesnevner. Det er færre arbeidsplasser i dag man kan gå til uten fullført utdanning/ videregående skole. Veien for å lukke unge brukeres kompetansegap, må bli bedre og enklere. Utdanning må aktivt spille på lag for at vi skal få dette til. Vi har i Bodø svært gode resultat fra «Prosjekt fullført» – en satsing vi har i lag med fylkeskommunen om å få unge brukere gjennom videregående skole. Denne typen tiltak – skalert opp i volum – kan være ett blant flere som settes inn.

Vi må sammen bryte en utvikling med stadig flere unge uføre. I denne innsatsen er for oss samhandlingen med helse og utdanning helt sentral for å få til endring.

Kommentarer til denne saken