Nettavisen: Undersøkelsen er utført av Amnesty International, som har intervjuet 10.000 mennesker om deres holdninger til online-personvern og store teknologiselskaper som Facebook og Google i de ni landene Brasil, Danmark, Egypt, Frankrike, Tyskland, India, Norge, Sør-Afrika og USA.

Generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs, sier i en uttalelse at «vanlige folk er alvorlig bekymret for teknologigigantene. Ikke bare i Norge, men over hele kloden».

– Amnesty er opptatt av dette fordi vi ser at forretningsmodellen til Google og Facebook, som er de mest dominerende aktørene, er en overvåkningsmodell som gjør alvorlig inngripen i den delen av menneskerettigheter som kalles privatlivets fred, sier Egenæs til Nettavisen.

– Dette er en inngripen som ville være helt utenkelig for myndigheter å gjøre, sier han.

63 prosent i Norge er bekymret

Undersøkelsen i Norge viser at 63 prosent er bekymret for den informasjonen store teknologiselskaper som Google og Facebook har om dem. 71 prosent av dem oppgir at de ikke har kontroll over hvordan informasjonen om dem blir delt.

Videre viser undersøkelsen fra Norge at det er 67 prosent som synes myndighetene bør gjøre mer for å regulere «big tech companies».

Internasjonalt er det 7 av 10 som er bekymret for hvordan teknologiselskaper samler inn og bruker personopplysninger, og 6 av 10 er redd for tapet av kontroll over data. Og mer enn halvparten (53 prosent) er opptatt av at mennesker kan bli urettferdig påvirket av politisk reklame uten deres viten.

– Den sentrale forretningsmodellen som ligger til grunn for internett i dag – ved å bruke data for å lage detaljerte profiler av mennesker med det formål å selge målrettet reklame – blir sett på som et stort problem av nesten åtte av ti personer (77 prosent), viser undersøkelsen.

– Folk er enig med Amnesty

Egenæs sier at undersøkelsen viser at folk er enig med Amnesty i at myndighetene må gjøre mer for å regulere innholdsselskapene.

– Det handler om å sikre borgernes personvern, men også om å sikre frie og rettferdige valg uten påvirkning utenfra og å legge til rette for pålitelig nyhetsformidling. Amnesty mener at brukerne selv bør kunne eie sine data og ha kontroll over hvordan de brukes, sier Egenæs.

– Denne modellen, og den mengden data, kan brukes til å begrense folks frihet og begrense retten til informasjon, fordi algoritmene er trigget til å fôre deg med det du allerede tenker. Og i verste fall kan det brukes til å påvirke deg i faktiske politiske valg, sier han og henviser til Cambridge Analytica som et eksempel på det, sier Egenæs.

– Denne overvåkningsmodellen er så omfattende for store deler av jordens befolkning. Og fordi de er i en monopolsituasjon, er det nesten umulig å fungere i dagens samfunn uten å levere data til dem. Her må myndighetene inn og se på hvordan de kan begrense Facebook og Googles muligheter til å bruke og selge folks data, sier han.

– Denne undersøkelsen viser at folk tilsynelatende begynner å våkne opp.