«Vindkraft er hærverk av dimensjoner vi aldri har sett maken til i norsk natur». Det påstår Avisa Nordland sin journalist Per Torbjørn Jystad i en kommentar den 16. juni. En kommentar hvor myndighetene og tilhengere av vindkraftutbygging blir frakjent ære, vett og forstand. For de har angivelig ikke bare utvist «grådighet og fullstendig tankeløshet». De har også drevet med «lureri og fanteri» samt «bestikkelser».

Hærverk

Ifølge Det Norske Akademis Ordbok betyr hærverk «forsettlig og ondsinna ødelegging av andres eiendom.»

Vindkraft legger beslag på areal til veier og oppstillingsplasser for vindturbinene. Men om man tar seg tid til å besøke et vindkraftanlegg, vil man finne lite der som kvalifiserer til å ta i bruk et ord som hærverk.

Fastlands-Norge har et samla areal på 323 810 kvadratkilometer. 98 % av arealet er ubebygd. Det totale planområdene for norsk vindkraftverk er under 500 kvadratkilometer. Det utgjør en og halv promille av landets areal.

Av planområdene for vindkraft er det kun mellom 2 og 3 prosent som er beslaglagt av vindturbinene og tilhørende veier. Det reelle arealbeslaget er derfor begrensa til mellom 10 og 15 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 0.03 promille av arealet i Norge.

Det kreves god fantasi for å framstille vindkraftutbyggingas svært beskjedne arealbeslag som et hærverk «av dimensjoner».

Nevnte trehundredelspromille omfatter som nevnt også veiarealene. Mange steder er hele eller deler av dette veinettet åpent for alminnelig ferdsel. Det har gjort at muligheten til å komme seg ut i utmarka har blitt større etter vindkraftutbygginger. Dette gjelder f.eks. Ånstadblåheia vindkraftverk på Sortland. Et vindkraftverk som jeg for egen del kan bivåne fra mitt eget stuevindu. Og som minner om alt anna enn det «hærverket» som Jystad har beskrevet i sin kommenter.

Bestikkelser

Jystad hevder at stansen i konsesjonsbehandling av vindkraft i Norge i april 2019 kom som følge av «spekulative utbyggingsavtaler ispedd rene bestikkelser av lokalsamfunn og rettighetshavere.»

En «bestikkelse» handler om å gi eller motta en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller oppdrag. Det er ei straffbar handling etter straffelovens §§ 387 -388 om korrupsjon.

Da jeg var ukjent med at det var inngått slike utbyggingsavtaler med et slikt innhold, tok jeg direkte kontakt med Jystad for å få opplyst hvilke konkrete avtaler han sikta til. Svaret var ei henvisning til oppslag på NRK om vindkraftutbygging i Finnmark.

NRK Sápmi har i september 2018 og november 2021 omtalt at to utbyggere av vindkraft har forhandla med reinbeitedistrikt og reindriftssiidaer om erstatning for mulig beitetap og ulemper ved bygging av nye vindkraftanlegg. At det blir forsøkt å komme fram til enighet om slike utbygginger og om erstatninger, er ikke unormalt. Forsøk på å komme fram til minnelige løsninger i slike tilfelle, er for øvrig noe både lovverket og forvaltningspraksis har som ei forutsetning. Det har overhodet ingenting med bestikkelser å gjøre.

Kåt konsulentindustri

Ifølge Jystad framstår gjennomførte konsekvensutredninger «som bestillingsverk fra en kåt konsulentindustri». Det vil derfor ikke nytte med flere utredninger.

I skjønnssaka for Fosen som endte med Høyesteretts dom i 2021, hadde reinbeitedistriktet hyra inn Christian Nellemann som konsulent. Han konkluderte med at det ikke ville være liv laga for reindrift på Fosen etter vindkraftutbygginga. Denne vurderinga baserte også Høyesterett sin dom på.

I ettertid har det blitt kjent at Nellemann har vært under granskning og senere har blitt pågrepet og sikta for grovt bedrageri av over 50 millioner kroner i offentlige tilskuddsmidler. Hvilken tillit det er mulig til å ha til samme persons vurderinger av konsekvensene for reindrifta av vindkraftutbygginga på Fosen, er det rimelig grunn til å stille spørsmål ved. Men det spørsmålet stiller ikke journalisten Jystad. Det er ikke reindriftas konsulenter han angriper, men konsulentene som vindkraftutbyggerne har engasjert.

Tilhenger av vindkraft

Jystad avslutter sin kommentar med å erklære seg som «absolutt tilhenger av vindmøller».

Den proklamasjonen framstår lite troverdig etter å ha fradømt landets fremste offentlige etater, industrien og konsulentene innenfor fagområdet vindkraft enhver fagkunnskap, vurderingsevne og integritet. Og jeg trur alle seriøse vindkrafttilhengere vil betakke seg for å få Jystad med på laget i arbeidet for videre utbygging av vindkraft.

I 2019 utmerka to presidenter seg med sterke utfall mot vindkraft. Førstemann ut var Vladimir Putin på en industrikonferanse. Noen måneder etter fulgte Donald Trump opp der Putin slapp. De var bekymra for fuglene. Og for at turbinene var stygge å sjå på.

Jeg vil anta at dette er et meningsfellesskap Per Torbjørn Jystad ikke føler seg særlig bekvem med. Men det burde være et aldri så lite tankekors at det i praksis er deres lag han har mønstra på når det kommer til vindkraft.