Han var en av de store overraskelsene i Jonas Gahr Støres regjering; en positiv sådan sett med nordlandsøyne. Vi er nemlig ikke bortskjemt med statsråder, og med Odd Roger Enoksen fikk vi den andre fra vårt fylke i denne regjeringen.

At han ble gitt en av de tyngste statsrådspostene var heller ingen ulempe. Forsvarsministeren har historisk sett vært helt der oppe; rett etter statsministeren, sammen med utenriksministeren og finansministeren.

At Forsvaret er ekstra sterkt til stede i Nord-Norge, både som arbeidsgiver og sikkerhetsgarantist gjorde det ikke mindre viktig for "landsdelen" å få denne posten.

Når Enoksen i tillegg kom til å lede det norske forsvaret i det nærmeste vi er en krigssituasjon på 70 år ble han ikke mindre viktig, verken for Norge eller Nord-Norge.

At Odd Roger Enoksen nå trekker seg fra statsrådsposten, bare et halvt år etter at han fikk den, er derfor et stort tap. Men helt nødvendig.

Et stort tap fordi Enoksen utvilsomt er en dyktig politiker med lang erfaring, og fordi det ikke er gunstig å skifte en forsvarsminister midt oppe i krigslignende tilstander.

Det verken øker eller senker faren for en konflikt med Russland, og Norges linje overfor invasjonen i Ukraina vil ikke bli påvirket av et skifte.

Men stabilitet i ledelsen av et Forsvar er et gode i seg selv i urolige tider: Det var en av grunnene til at Jens Stoltenberg så innstendig ble oppfordret til å videreføre sitt engasjement som leder for Nato.

Nødvendig fordi det ble umulig for Enoksen å fortsette etter VGs avsløringer av hans forhold til en svært ung kvinne mens han var statsråd i regjeringen Stoltenberg.

Enoksen var 50 år den gang, kvinnen 18. Det er altså intet ulovlig i forholdet, men det er høyst upassende for en mann i den maktposisjon Enoksen hadde.

At han selv ikke innså det den gang er på ett nivå forståelig; de rundt ham i regjeringsapparatet - som må ha kjent til forholdet - reagerte heller ikke på det.

Det som derimot er totalt uforståelig er at Enoksen etter de siste årenes mange me too-avsløringer fremdeles ikke så det problematiske i forholdet.

Og dermed unnlot å informere både egen statsminister og egen partileder om skandalen som ville oppstå dersom det ble kjent.

Det er da også åpenbart at saken har rystet både Gahr Støre og Vedum. Antakelig både dens innhold og det at Enoksen holdt forholdet skjult.

Det går på den tillit en statsråd er avhengig av å ha, både innad i regjeringen, overfor dens leder og overfor velgerne.

Odd Roger Enoksen har sviktet på alle tre områder, og hadde derfor intet annet valg enn å gå av. Han blir dermed den andre statsråd Støre mister på grunn av politiske skandaler.

Det samme har skjedd med andre regjeringer, men det oppsiktsvekkende her er at skandalene har truffet på de to antakelig mest omtalte og ømtålige politiske områder de siste årene; pendlerboliger og me too.

Det er derfor helt naturlig at det nå stilles spørsmål ved den silingsprosessen som ble gjennomført før de to fikk sin plass i regjeringen.

Den prosessen kan sikkert bli bedre, men det vil uansett være vanskelig å fange opp kandidater som ikke selv evner å innse det klanderverdige i egne handlinger.

En evne Odd Roger Enoksen åpenbart har manglet helt.