Skolen står i særstilling ved å være en arena som gir grobunn for svært mange psykisk helsefremmende faktorer. Gode sosiale nettverk og sosial støtte er helsefremmende. Det å mestre eget liv, finne mening og sammenheng i det vi gjør er bra for vår psykiske helse. Viktige beskyttelsesfaktorer mot utvikling av psykiske lidelser er sosial støtte, tilhørighet og mestring. Dette skal og bør alltid være skolens hovedoppgave, for en og en elev – dette er mestringsfølelse og gir livsmot, det skaper vinnere!

Jeg har mange ganger tenkt at skolen ikke er tilpasset det moderne samfunnet, den virker utdatert, gammeldags og fagplanen er lang fra det samfunnet kommende generasjoner kommer til å møte. Alle trenger slett ikke alle de fagene som nå er obligatoriske på videregående, eller på grunnskolen for å kunne studere eller ta fagutdannelse, eller for den sagt skyld gå rett ut i arbeidslivet.

Etter ungdomsskolen, eller kanskje alt det siste året på ungdomskolen må det være mulig å velge de fagene som interesserer elevene mest, og som de vet de har bruk for i et fremtidig studium og yrke. Alle trenger heller ikke å lære et ekstra fremmedspråk. Det er bare et fåtall elever som virkelig ønsker å lære seg et språk i tillegg til engelsk, og som får bruk for det senere. De som ikke er motiverte, blir ikke mer entusiastiske av de skyhøye kompetansemålene.

Det skjer en akademisk overproduksjon av kandidater, sist nå viser det seg at opp mot 70% av ungdommer mener de har jobber de er overkvalifiserte til. Det er farlig fordi vi da får ungdommer som har jobber de er, eller føler seg som overkvalifiserte medarbeidere, det kan i neste omgang ført til demotivasjon.

I dag velger ca. 50 prosent av alle elever i grunnskolen yrkesfag på videregående. Det er avgjørende for samfunnets kompetansebehov at dette forholdstallet opprettholdes, og avgjørende for de kommende arbeidsliv kan få de fagarbeidere de har behov for. Stabil tilgang på dyktige fagarbeidere kommer til å bli en eskalerende utfordring. Da må vi ha en grunnskole som i større grad enn i dag forbereder elevene til yrkesfag.

Om elevene skal bli industrimekanikere eller slaktere må de i dag følge den samme læreplanen i fellesfagene naturfag og matematikk. Det er feil bruk og helt feil kompetanse opplæring. Fellesfagene må rettes mot fagutdannelsen for å få en optimal effekt og ikke minst gjøre fagarbeidere enda dyktigere. Frafallet i skolen skyldes selvsagt at elevene ikke finner skolen meningsfull.

Når har politikerne tenkt å skape en skole hvor alle elever kan lykkes? Tankeeksperiment, hva skjer i klasserommet når drama, sosialt trening og psykisk helse inngår i teoriundervisningen? Det hadde vært tidsriktig, og kanskje kunne matematiske kuber, Ibsen og bøying av nynorske verb vært begravd.