Gå til sidens hovedinnhold

Typisk norsk å være moralist

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sin nyttårstale i 1992 leverte Gro Harlem Brundtland utsagnet «det er typisk norsk å være god». Brundtland var lite utdypende i sin begrunnelse av utsagnet, men antydet vel Norges internasjonale engasjement, næringsvirksomhet og idrett som aktuelle områder for suksess.

Som Brundtland trolig hadde forutsett, medførte utsagnet en frisk debatt, som tidvis fortsatt lever. Det ser ut til å være to fronter i debatten. Den ene fronten fokuserer på forståelsen «det er typisk norsk å være selvgod» med karakteristikker av norske særtrekk som ikke alltid er spesielt positive. Den andre fronten argumenterer for å bekrefte at «det er typisk norsk å være god» på ulike områder, Ikke bare målbare prestasjoner innen næringsvirksomhet og idrett, men også innenfor samfunnsorganisering generelt. Går det an å peke på noe som er typisk norsk? Jeg prøver.

Det er typisk norsk å være moralist.

I dette innlegget skall jeg begrense meg til å omtale moralisme og norsk trafikkpolitikk.

Norge har langt de strengeste trafikkbestemmelsene i hele Europa. (Trolig i hele verden). Noen eksempler:

  • De høyeste bøter for trafikkforseelser i Norge er 5 – 10 ganger høyere enn gjennomsnittet i Europa. Bøtesatsene i Norge har over år økt mer enn alle prisindekser. Et eksempel er bot for bruk av håndholdt mobil i bil. Fra ca. 1500,- til ca. 5000,- siste år. Den spesielt store økningen er begrunnet i økt ulykkesfare. Jeg har ikke klart å finne statistisk belegg for denne begrunnelsen. Det jeg finner er udokumenterte påstander fra interesseorganisasjoner, forsikringsselskaper og politi. Jeg undrer meg for øvrig over at såkalt handsfri (fastmontert telefon) mobil er tillatt i bil. Selve kombinasjonen av samtale og bilkjøring er tydeligvis ikke vurdert som et trafikksikkerhetsproblem, men det å holde telefonen i en hånd, eller ha den liggende på skulderen eller i setet ved siden av gir en dramatisk økt ulykkesfare. Dette har jeg oppriktig talt vanskelig for å forstå.
  • De laveste differensierte fartsgrenser i Europa (15 – 110 km/t)
  • Høyeste antall førerkortbeslag i Europa (relative tall). Inntil nylig har «rutinemessig beslag» av førerkort vært praktisert av politiet, denne praksisen er nå forbudt av domstolene. Flere stiller imidlertid spørsmål om konsekvensen av førerkortbeslag når det gjelder bagatellmessige trafikkovertredelser. Førerkortbeslag kan oppleves som mer sviende enn fengselsstraff.
  • Laveste promillegrense i Europa. Norge har 0.2. Nesten alle andre europeiske land har 0.5. Noen land, bl.a. Storbritannia har 0.8. Det finnes ingen forskning som viser at ulykkesstatistikken øker ved promille mellom 0.2 og 0.5. Ved promillegrense på 0.5 kan du med god samvittighet ta et glass øl eller vin til en middag på byen og deretter kjøre hjem. Slik det er nå, trenger du drosje til og fra. Det innebærer – for min del kr. 400,- + 400,-. I tillegg til restaurantregningen. Derfor blir det ingen middag på byen for meg, med min pensjonsinntekt, i overskuelig framtid. Da promillegrensen ble endret til 0.2, var en av de viktigste argumentene at «bilkjøring og alkohol hørte ikke sammen» Det er moralisme i et nøtteskall. Det Nøytrale utsagnet burde være at bilkjøring og alkohol over promillegrensen hører ikke sammen.

Nå er det jo Stortinget som godkjenner disse trafikkbestemmelsene og streng håndheving. Stort sett går endringer (vanligvis skjerpinger), framlagt av embetsverket, gjennom uten diskusjon.

Jeg ønsker meg en trafikkpolitikk som er mindre moralistisk og mer i samsvar med resten av Europa.

Kommentarer til denne saken