Gå til sidens hovedinnhold

Tvilsom aksjon

Artikkelen er over 1 år gammel

Mannegruppa Ottars aksjonsgruppe er på turné i Salten.

AN på lederplass Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Onsdag ble Bodø besøkt. Saltdal og Fauske står på reiseplanen. Aksjonen kalles «Nabovarsel», og er et landsomfattende prosjekt med mål å opplyse nabolag om at de har pedofile og /eller overgripere boende i nærheten. Gjennom brev i postkassene til folk, identifiseres dømte overgripere med adresse i nabolaget med navn og bilde.

- Det er mange vi skal besøke, uttalte lederen i Mannegruppa Ottar.

Bakgrunnen for aksjonen er at aksjonsgruppen mener straffen for overgrep er altfor lav, og at flere av dem som blir dømt er gjengangere. Barn som potensielt er i faresonen, skal beskyttes.

Vi forstår bakgrunnen for aksjonen. Alle ønsker å beskytte barn mot pedofile overgripere. Men vi har liten forståelse for måten Mannegruppa Ottar opptrer på. Mulighetene for å trå feil er mange, selv om det kun er dømte pedofile som i utgangspunktet skal «outes».

Én mulig fallgruve er at feil person identifiseres. Det vil være katastrofalt. Det er mange med samme, alminnelige og mye brukte navn. Hvis én av dem feilaktig henges ut som overgriper, kan livet være ødelagt. Skaden kan ikke rettes opp igjen.

Et annet poeng er at enhver som har sonet sin straff skal ansees som ferdig med saken vedkommende er dømt for. Det gjelder for alle typer lovbrudd, også overgrep. Mange dommer for overgrep er i ettertid også blitt opphevet. Er disse allerede hengt ut som overgripere, vil det være nærmest umulig å rette dette opp igjen om en fellende dom blir omgjort til full frifinnelse. Er en pedofil overgriper under behandling, kan en identifisering og offentlig uthenging ødelegge hele behandlingsopplegget.

En annen side ved saken, er lite framme i lyset. Mediene blir ofte kritisert for å beskytte overgriperne, i og med at de ikke identifiseres i omtale av saker. Det er en årsak til praksisen: For ofrene kan situasjonen faktisk bli verre ved at overgriperen blir kjent. Ofte er ofrene nære slektninger av overgriperen; en sønn, datter eller niese. Blir navnet kjent, vil det i mange tilfeller føre til at familiemedlemmer blir utpekt som ofre; rettmessig eller ikke. Det er en ekstra byrde å bære. Helt uskyldige mennesker, som en fraskilt kone med kanskje voksne barn, blir dermed også ofre for stigmatisering og mulig bygdesnakk.

Vi har ingen sympati med overgripere. Vi er tvert imot enig i at straffenivået for grove overgrep bør heves. Men i stedet for å ta loven i egne hender må initiativet rettes mot lovmakerne – altså Stortinget – og domstolene, som foretar straffeutmålinger innenfor lovens rammer. Alt annet er uakseptabelt.

Kommentarer til denne saken