Nei, kloden Tellus var ikke et bunnfrosset kontinent fra evig av på Jordens sydkalott, slik somme visstnok tror. Geologisk forstått, ligger det et "skall" over klodens varme masse, og dette (også kalt "jordskorpen") har alltid vært i bevegelse, omtrent som isflak på et osean. Og engang, for ca 200 millioner år tilbake, lå den delen som engang skulle dannes til Antarktis som en part av superkontinentet Gondwanaland (løsrevet fra Pangea), og som igjen var oppdelt i områder som i dag kalles Australia, deler av Afrika, India, New Zealand og Sør-Amerika. Det "nye" kontinentet frøs til is for ca 50 millioner år siden, og 20 millioner år senere til den form man kjenner i dag.

En is- og snedekket ørken. Antarktis er klodens kaldeste område, og dekker 90 % av all is som finnes på Jorden, og hvor isen i gjennomsnitt er 2160 meter tykk. Noen isfrie områder finnes langs kysten, som på Antarktis´ peninsula (halvøy). Levelige vilkår kan kun oppnås for mennesker som er utrustet for det, og spesielt gjelder dette for forskere som tilbringer kortere perioder i komfortable hytter, og velantrukne under uteferdsel. Fra historien kjennes ko visse tilfelle hvor "utelivet" har krevd sin avgift. Derimot er Antarktis egnet for visse dyreslag som det finnes i store mengder av, millioner pingviner, seler, hval, fisk. Hva pingvin angår, kreperer allikevel mange under stormene.

I alterasjonens tegn. En ny effekt er oppdaget, og allerede primo 1900-tallet ble det observert noe usedvanlig i denne isverdenen som Antarktis består av. Isbreer var begynt å smelte, og kolossale "biter" simpelthen brakk og falt fra shelfen og ut i havet. Enorme isfjell flyter i dag langs kontinentet; det største er A-76, og måler 4.320 km2. En annen koloss er Majorca, 3.640 km2. Slik "etes" det av klodens største is-volum, og det er ingen "gladnyhet". De svære isområdene på kloden regulerer den globale temperaturen via en prosess som kalles albedoeffekten. Is- og snedekte vidder reflekterer solstrålingen, slik at varmen som reflekteres på grunn av strålingen, går tilbake til verdensrommet. Dersom Antarktis ikke hadde denne effekten, ville den globale temperaturen være utålelig høy. Medio 1700-tallet skjedde en svær forandring i verden - den industrielle revolusjonen, og den påfølgende utvikling eskalerte til det omfang man ser i dag. Klimaendringenes konsekvenser kan ikke skjules, klodens liv lider allerede, klimakrisens inntogsmarsj spilles. Vil vi prøve å viske bort anklagen som kong Belsasar måtte se på veggen - Mene mene tekel ufarsin! Eller resignere og kontinuere to århundrers imbesiliteter ...?

Arnfinn Olaf Wiksaas, samfunnsdebattant