Pasienten hadde alvorlig blodforgiftning – måtte vente mer enn fire timer på akuttmottaket til UNN

Av

UNN slaktes i ny rapport – avslørte en rekke alvorlige avvik

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Et flertall av pasienter som kom inn til akuttmottaket på UNN Tromsø med den alvorlige tilstanden blodforgiftning, fikk uforsvarlig behandling.

En pasient med alvorlig blodforgiftning måtte vente mer enn fire timer på akuttmottaket ved UNN i Tromsø. Ni andre måtte vente mer enn to timer før de fikk nødvendig livreddende behandling.

Det er blant funnene i en fersk rapport der akuttmottaket ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) får krass kritikk. I rapporten, som er utført av Fylkesmannen i Troms på vegne av Statens helsetilsyn, avdekkes det tre avvik i behandlingen av pasienter med blodforgiftning – på fagspråket kjent som sepsis.

Det skriver Nordlys.

Avvikene er alvorlige:

  1. Et flertall av pasienter med sepsis fikk ikke startet behandling med antibiotika innen de tidsfrister som er fastsatt i nasjonale retningslinjer. «Pasientene med alvorlig sepsis som måtte vente mer enn en time fikk ikke forsvarlig behandling», skriver Fylkesmannen i sin rapport.
     
  2. Ledelsen har ikke sørget for at det er nok leger tilgjengelig i akuttmottaket for behandling av smertepasienter. Dette har vært en sentral årsak til at tidsfrister ikke blir holdt.
     
  3. Ifølge rapporten har ledelsen vært «kjent med at sepsispasienter får forsinket antibiotikabehandling i akuttmottaket». Det har ifølge rapporten ikke blitt iverksatt tiltak for å rette opp i avviket.

Konstituert klinikksjef ved akuttmedisinsk klinikk ved UNN, Lars Røslie, innrømmer at rapporten er ubehagelig lesning.

– Vi visste at vi ikke var spesielt flinke til å håndtere dette. Det er aldri hyggelig å få en slik tilbakemelding, sier Røslie til Nordlys.

Samtidig har rapporten iverksatt det klinikksjefen omtaler som «et godt stykke arbeid». Målet er å forbedre og endre rutinene ved mottak av sepsispasienter.

– Før sepsistilsynet var det tatt en beslutning om å etablere et mottaksteam for å ta imot slike pasienter. Det har vi gjort. Tre ganger i uka har vi et møte ledet av en lege fra akuttmedisinsk klinikk og sykepleier fra akuttmottaket, sier Røslie.

Blodforgiftning/sepsis

6000 personer i Norge rammes hvert år av blodforgiftning, eller sepsis. Tilstanden kan være dødelig.

Det er ikke en sykdom, opplyser Norsk elektronisk legehåndbok, «men en tilstand hvor en infeksjon har medført en alvorlig betennelsestilstand i blodet og i mange av kroppens organer.

«Ofte er pasienten alvorlig syk slik at en rekke andre tiltak også vil være nødvendige (...) Behandlingens varighet avhenger av infeksjonens alvorlighet og forløp. Ofte vil behandlingen være vellykket, gjerne over et tidsrom på 10-14 dager».

Ubehandlet sepsis vil som regel ende fatalt.

– På rett kurs

Disse møtene startet 1. mars. Sammen med klinikksjef på medisinsk klinikk, Markus Rumpsfeld, rapporterer Røslie månedlig til viseadministrerende direktør Marit Lind.

– Vi er på rett kurs, sier Røslie.

– Etableringen av et mottaksteam for sepsispasientene, og oppfølgingen av disse, skal sørge for en adekvat behandling. Dette vil vi følge opp tett.

Nullvisjon

Tilsynet ved UNN Tromsø er del av et landsomfattende tiltak igangsatt av Statens helsetilsyn. Bare i Tromsø er det gjennomgått til sammen 66 journaler for pasienter som kom til akuttmottaket med sepsis eller mistanke om sepsis, ifølge rapporten.

Et flertall av disse fikk altså ikke forsvarlig behandling. Men visjonen er helt klart at det ikke skal skje. Det sier viseadministrerende direktør ved UNN, Marit Lind.

– Målet er at hver eneste sepsispasient blir fanget opp, sier hun til Nordlys.

– Systematisk, tverrfaglig trening av leger og sykepleiere i akuttmottaket er et tiltak som raskt vil gi resultater.

- Ingen «easy-fix»

Økt kompetanse ved akuttmottakene er nemlig helt sentralt i å bedre sepsisbehandlingen, sier Lind. Å oppdage sepsis er ikke alltid enkelt.

– Symptomene kan være diffuse. Vi har sett at det i håndteringen av sepsispasienter ikke har vært gode nok rutiner for å oppdage det tidlig, sier UNN-direktøren.

– Det er også en utfordring når pasienten først har fått påvist sepsis. Vi har for liten kapasitet i dag på overvåkingssenger for pasienter, noe som vil bedre seg når ny A-fløy er ferdig. I mellomtiden jobber vi med mulige, midlertidige løsninger. Dette er noe som ikke er nevnt i rapporten, sier Lind.

Foreløpig er det satt opp månedlige møter mellom Lind og klinikksjef Røslie og Rumpsfeld fram til sommeren. Samtidig jobbes det med å få på plass et monitoreringssystem som kontinuerlig skal gi ledelsen oversikt over avvik.

Ventetiden, det største problemet

UNN i Tromsø er på ingen måte ensom i å ha utfordringer knyttet til sepsisbehandling. I samtlige av de kontrollerte helseforetakene i Norge er det funnet avvik.

Der UNN skiller seg ut negativt, er på ventetiden, forklarer Ragnar Hermstad i Statens helsetilsyn.

– Om man ikke får startet behandling raskt, kan pasienter raskt bli dårligere. Ved UNN i Tromsø var det tilfeller der pasienter hadde ventet to-fire timer, sier Hermstad.

Problemene kan oppstå i flere ledd i behandlingskjeden, avhengig av den såkalte triageringen av pasienten – det vil si vurderingen av hvor alvorlig tilstanden til pasienten er – forklarer han. I rapporten viser det seg at UNN svikter i behandlingstid både blant de røde pasientene – de som haster mest – ned til de som kan vente litt lengre.

– Dessverre har det vist seg i svikt i alle ledd, sier Hermstad.

Noen av avsløringene i rapporten

Tilsynet avdekket en rekke kritikkverdige forhold ved akuttmottakets behandling av sepsispasienter. Noen av disse er at:

  • «9 av 16 pasienter med rød hastegrad ble undersøkt av lege senere enn 15 minutter etter ankomst til sykehuset»
     
  • «24 av 49 pasienter med sepsis fikk startet med antibiotika mer enn to timer etter ankomst til sykehuset»
     
  • «9 av 18 pasienter med alvorlig sepsis måtte vente over to timer før de fikk startet med antibiotika, mens 14 av 18 ventet over en time. 1 pasient ventet mer enn fire timer»
     
  • «Helsepersonell er usikre på hvilke rutiner som gjelder og har ulike oppfatninger av om og når antibiotikabehandling skal startes»

  • «Sykehusledelsen og klinikksjefer (i medisinsk klinikk og akuttmedisinsk klinikk) følger ikke med på at sykehuset når målet om at pasienter med sepsis skal få startet antibiotikabehandling innen en time»

  • «Samtidighetskonflikter og fullt akuttmottak oppstår flere ganger ukentlig og forsinker oppstart av antibiotika»

Flere avvik går også på bemanningsituasjonen. Blant annet heter det at:

  • «Turnusleger blir noen ganger stående alene med større ansvar enn de skal ha fordi medisinsk forvakt bruker mye tid i telefon for å svare eksterne leger og for å plassere pasienter fra akuttmottaket i sykehusets poster. Mellomvakten er ofte opptatt på observasjonsposten»

Kilde: Statens helsetilsyn.

Artikkeltags