Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø-sutring med et snev av sannhet

Timingen var elendig, men iTromsøs Rune Robertsen stiller likevel et vesentlig spørsmål etter slaget om Nord-Norge.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når du setter deg ned etter at Tromsø taper slaget om Nord-Norge helt på tampen, etter å ha ledet to ganger og spilt en bra match, sier det seg selv hva reaksjonene fra lenger sør i landsdelen blir.

Sportsredaktør Rune Robertsen i iTromsø ble selvsagt latterliggjort over en lav sko i Bodø, etter å ha slått fast at Glimt vinner snart helt uten sjel. TIL taper med nordnorsk forankring, for å sitere direkte fra ingressen.

Lokale helter

Bedre ble det vel ikke av at den store helten, i alle fall før han uttalte seg om egne utsagn til TIL-supporterne, var Ulrik Saltnes. Brønnøysund-mannen har vært i Glimt hele sin profesjonelle karriere og er på mange måter selve symbolet på Glimts utvikling de siste årene. Patrick Berg og Fredrik Bjørkan var ellers toneangivende i andre omgang på Alfheim.

Men er det bare sutring fra den forsmådde fotballbror i nord? Eller finnes det noe verdt å lytte til i Robertsens kommentar? For egen del mener jeg svaret er todelt.

At TIL på noe vis har en "edlere" strategi, og i større grad enn Glimt prioriterer nordnorske spillere, er det vanskelig å argumentere med troverdighet for. Tromsø har ikke satset på unge spillere som et ledd i en langsiktig strategi. De har blitt tvunget til det av mange år der man økonomisk har levd over evne, og på Trond Mohns nåde. Og likevel; et par dager etter Robertsens kommentar hentet de inn sitt nyeste tilskudd. Den gamle utenlandsimport og måljeger Zdeněk Ondrášek. Kobra er ikke akkurat fra Andersdalen.

Betimelig spørsmål

Nå hører det med at også Bodø/Glimts strategi begynte med økonomisk uføre. Alt som handler om andel nordnorske spillere i klubben stammer fra prosessen der Glimt ble berget fra konkurs, for et tiår siden.

Likevel: Selv om Robertsen etter mitt skjønn bommer litt i forsøket på å skjønnmale Tromsøs noble hensikter, stiller han et spørsmål som bør resonnere litt i Bodø. Har Glimt endret strategi på overgangsmarkedet?

Suksesshistoriene bak et stadig sterkere Glimt-lag har handlet om tålmodighet og utvikling over tid. Amor Layouni, Philip Zinckernagel og Nikita Haikin, absolutt. Men også lokale spillere som Jens Petter Hauge, Bjørkan, Saltnes og Berg. Alle har fått tid til å prøve og feile, flere i mange sesonger.

Lokale helter i Europa

I år har imidlertid spillere som Axel Lindahl blitt satt til side etter et halvår. I stedet har man kastet nettet over flere importer, i jakten på noen som slår an umiddelbart. Hvor mange kantspillere, angripere og indreløpere har vært innom - og hvor mange har Glimt gjort forsøk på å hente i sommer? Det kanskje største tegnet på et Glimt som ikke er redd for å bruke sine nye, økonomiske muskler, er Amahl Pellegrino-signeringen. Det er liten tvil om at hans lønnspakke er på et annet nivå enn Glimt har vært vant til.

Hvor mange lokale spillere som befinner seg i Glimts førsteellever i 2022 er et annet, åpent spørsmål. Innen da er nok Patrick Berg og Fredrik Bjørkan proffspillere i utlandet.

Tiden vil vise om det lønner seg på sikt. Men enn så lenge spiller Glimt Europa-cup med tre lokale spillere som bærebjelker.

Kommentarer til denne saken