Gå til sidens hovedinnhold

Trist at russetiden skal føre til utestenging av allerede utsatte elever

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg går tredjeåret på Bodin videregående skole i Bodø. Russetiden er en tid mange av oss har sett fram til, en tid der man skal feire at man er ferdig med 13 års skole sammen med vennene man har fått opp igjennom årene. Personlig går jeg i en fantastisk klasse, jeg har en god blanding av venner jeg har møtt opp igjennom årene. Noen møtte jeg på barneskolen, andre på ungdomsskolen og mange møtte jeg på videregående. Personlig var jeg aldri bekymret for å være alene i russetiden. For meg og mange andre er ikke det en problemstilling man trenger å tenke på. Dessverre er ikke alle like heldige. Noen, har få eller ingen nære venner, disse russen er de vi må ta ekstra godt vare på. Disse russen er de som er vanskeligst å se. I år er det kanskje enda vanskeligere enn tidligere år. For i år er vi seksjonert. Campen vår er delt i tre deler, der hver russ som har betalt for campplass fikk ønske en seksjon og kun har tilgang til en av tre seksjoner. Styret har gjort sitt beste for å passe på at venneklikker havner i camp i lag, slik at alle får oppleve en bra russetid. Jeg er imponert av at de klarte å ordne en camp i det hele tatt. For de av oss som er vant til å bli sett er situasjonen gunstig, men for de av oss som ikke har flere venner, de av oss som ikke er vant til å bli sett, er saken noe annet. Hittil må jeg si jeg er skuffet.

Tidligere prøvde jeg å hjelpe en med å skifte seksjon. Hen kom i en seksjon der hen ikke kjente noen. For hen ble da hele poenget med feiringen borte. Jeg trodde ikke det skulle være et problem å få hen flyttet over til en seksjon der hen kjenner folk. Trodde russestyret var for alle, spesielt de som ikke er vant med å bli sett. Her tok jeg visst feil, i alle fall delvis. For tydelig vis var jeg for sent ute. Listene var allerede sendt inn og det var ingen ting de kunne gjøre fikk jeg beskjed om. Dette var vanskelig for meg å fatte. Personen betalte med beskjed om at det gikk fint at hen fikk være i samme camp som de menneskene hen kjenner. Tydeligvis hadde hens russetid en tidsbegrensning. En begrensning vi ikke fikk vite om på forhånd. For hen er russetiden nå blitt knust.

Første dagen min på campen var fylt med mye spenning. Folk var spente på å feste, gira på å starte feiringen. Det var jeg også. Noen drakk for mye, men det så ut som at alle koste seg masse. Jeg så ei jente som sto alene i dokø, hun så ut til å ha drukket for mye alkohol, så jeg gikk bort til henne for å ta en prat. Hun fortalte meg at hun hadde mistet vennene sine og jeg lovte å hjelpe henne å finne dem etter hun hadde vært på do. Jeg tenkte at noen måtte ta vare på henne for hun så ikke ut til å kunne ta vare på seg selv. Så vi leitet etter vennene hennes. Og vi fant dem. Eneste problemet var at de ikke var like gode venner av henne som jeg hadde inntrykk av etter praten vår. Likevel spurte jeg dem om de kunne ta vare på henne, da jeg kun var en fremmed. Dette er noe jeg angrer på nå i ettertid. Her satt jeg mine egne behov først, jeg hadde jo på følelsen at de ikke var «gira» på å ta vare på henne, men jeg hadde lyst til å feste selv. Jeg gikk vekk etter jeg fikk svaret «ja, det kan vi». Dette stolte jeg på.

Vel en time senere, etter litt festing i buss gikk jeg for å hente meg litt vann. Da så jeg samme jenta sittende der jeg forlot henne med «vennene» sine. Hun satt på bakken og så ikke ut til å ha det bra. Jeg kjente at jeg ble skuffet. Skuffet over dem som skulle ta vare på henne og forlot henne i en slik situasjon. Jeg gikk så klart bort til henne for å hjelpe, slik jeg håper enhver russ ville gjort for meg. Hun var dårlig og ville bare hjem. Hun visste ikke hvordan hun skulle komme seg hjem for dette var ikke noe hun hadde planlagt. Da det er en gåtur på 20 min til nærmeste busstopp, noe hun ikke var i stand til, fant vi i lag ut at taxi var det beste alternativet. En super vakt hjalp oss med å ringe taxi og jeg fulgte henne dit hvor taxien kunne komme samt passet på at hun kom seg vel av gårde. For meg er dette en selvfølge. Så klart skal man hjelpe ei som ikke har det bra å komme seg hjem. Tydeligvis følte ikke «vennene» hennes det samme. Jeg må bare lure på om hun kjenner noen i de andre seksjonene. Dette er kun det jeg har sett personlig og jeg kan ikke være den eneste som har lagt merke til slike situasjoner. Jeg vil derfor oppfordre alle russ til noe. Se litt ekstra rundt deg. Prat med dem som står alene. Dra folk med i busser og gjør så godt du kan for å inkludere alle. For russetiden er ikke kun for oss som er vant til å bli sett.

Kommentarer til denne saken