Å bli sveket så grovt av sine ektefelle er åpenbart en stor personlig belastning, både for Erna og forholdet til hennes mann. Dette er noe media til tider har en tendens til å glemme.

Det er derfor lett å si seg enig med Rødts Mimir Kristjánsson som maner til saklighet og fravær av skadefryd, både i den offentlige debatt og medias videre dekning av saken.

Det betyr selvsagt ikke at media skal slutte med å stille spørsmål, men at vi bør konsentrere oss om sakens kjerne.

Den handler grovt sett om to ting. Det ene er hvorvidt Erna Solberg har vært for lite årvåken i forhold til ektemannens aktivitet i aksjemarkedet.

At han bevisst har løyet for henne kan ikke i seg selv frita Solberg for all skyld i forhold til det som har skjedd. Statsråder og andre maktpersoner har et personlig ansvar for å forsikre seg om at de ikke er inhabile.

For et ektepar med felles økonomi vil det da åpenbart finnes grunner til å lure på akkurat det; hvordan kunne Erna Solberg unngå å legge merke til at ektemannens formue stadig økte, og hvor årvåkent var det å ta hans eventuelle forklaring for god fisk, uten å gjøre en eneste egen undersøkelse av sakens fakta.

Enda mer alvorlig er mistanken om at Erna Solberg kunne avslørt ektemannens løgner før valget, slik at velgerne var klare over det før de gikk til stemmeurnene.

Tidslinjen for E24s avsløringer viser jo at dette hadde vært mulig.

Hvorfor så ikke skjedde er mer uklart. Men det er en åpenbar mulighet for at Solberg og Høyre bevisst valgte å holde dette skjult til etter valget.

I så fall er dette en grov manipulering av det politiske systemet, og en skandale av historiske dimensjoner.

Å finne ut av dette vil være en sentral oppgave framover og skulle det vise seg at denne treneringen var bevisst, bør det bli umulig for Erna Solberg å komme tilbake som norsk statsminister.

Akkurat det kan bli vanskelig uansett.

Uten en fryktelig god forklaring på det som har skjedd vil det måte bli en stor belastning for både Solberg og en høyreregjering med Sindre Finnes tilbake i statsministerboligen som en av hennes sentrale støttespillere.

Uansett innstramminger i regelverket og vanntette skott mellom deres økonomi vil mistanken alltid finnes der.

Det kan sikkert føles urettferdig for Solberg, men tillit er ikke noe man får, det er noe man kontinuerlig må gjøre seg fortjent til.

Akkurat der sliter Erna Solberg kraftig akkurat nå, og det skal mye til å endre det på to år.