Jeg viser til ANs artikkel 22. januar om sonderinger for at Bodø/Glimt skal ta over toppsatsingen på kvinnefotball.

I år 2000 tok jeg til orde for å slå sammen Grand og Innstrandens kvinnefotball-satsing, som jeg mente var eneste måten å redde kvinnefotballen i Bodø. Forslaget ble konkretisert ved å sette navn på satsingen: «Kvinnefotballklubben Grand/Innstranden».

Nordlands Framtids artikkel om forslaget (21.1.00) bar tittelen «Positivitet rundt en sammenslåing». Både Innstrandens daværende leder Bernt Stensaker og Grandleder Jan Erik Andreassen var positive, Andreassen mente at dette vil tvinge seg fram. Begge ville ta prosessen videre med respektive kvinnefotballstyrer i klubbene.

Forslaget ble ikke lansert av meg fordi kvinnefotballen i Grand lå med brukket rygg. Heller motsatt. Klubben var representert i kvinnefotballens elite. Gjennom den perioden jeg var hovedstyreleder i Grand Bodø (1988 – 1991) hadde jeg erfart at det var utfordrende å befeste posisjonen på elitenivå, ikke minst med tanke på de økonomiske forutsetningene og konkurransen om sponsorene. Rekruttering av spillere med langvarig tilknytning til klubben var også en utfordring.
Jeg hadde også liten tro på at det fantes godt nok grunnlag i Bodø både for Grand og Innstranden å konkurrere om spillere som kunne og ville spille på toppnivå.

Som hovedstyreleder i Grand opplevde jeg den interne posisjonskampen mellom herre- og kvinnefotball som svært krevende, hvor det historiske ofte veide tyngre enn det strategiske. Som gjesteskribent i EKKO! I 2000, mente jeg tiden var inne for å stille spørsmålet og utfordringen «Behov for omstilling!?»

Da Bodø/Glimt begynte å gi signaler om at de muligens også ville satse på kvinnefotball, bidro det til å skape usikkerhet og også til å se etter nye muligheter. Med den tyngden som Glimt har i «markedet» antar jeg at det ville ha vært en vanskelig sak for Grand å konkurrere om ressursene, selv om Grand ER kvinnefotballens mor i Bodø.

Jeg applauderer innspillet og sonderingene som AN viser til i artikkelen 22. januar. Ikke fordi jeg ønsker å svekke Grands kvinnefotballprofil, men fordi jeg tror det er eneste mulighet for at Bodø skal beholde og videreutvikle et topplag på stabilt nivå, som et attraktivt satsingsmål både for spillere og sponsorer.

Imidlertid anbefaler jeg at sonderinger og avtalevurderinger baseres på likeverdighet, og at målet er å organisere kvinnefotballen slik at begge klubbenes styrke tydeliggjør felles satsing. Når AN i ingressen til sin artikkel 22. januar skriver «…at Bodø/Glimt skal ta over toppsatsingen på damefotball» er det å provosere unødvendig og i verste fall blokkere for en konstruktiv prosess.

Jeg mener at Grands sterke kvinnefotballprofil og Glimts sterke organisasjon og markedsposisjon vil kunne utfylle hverandre, uten å «overta». Det kan være viktig å drøfte hvordan konkurransen mellom herre- og kvinnefotball vil kunne slå ut, hvis Glimt tar kvinnefotball inn i sin organisasjon. Hvordan takler klubben det hvis/når kvinnelaget er i toppserien og herrelaget ikke matcher posisjonen?

Kan en ny og offensiv kvinnefotballsatsing i Bodø skje gjennom en egen klubb under Glimt-hatten?

Jeg ønsker begge klubbene lykke til med sonderinger og forhandlinger, som ikke bør dra ut i langdrag.