Gå til sidens hovedinnhold

Toppledere i Nord-Norge bor stort sett i nord

Rekrutteringen til jobber i nord blir ikke lettere av nordnorske mindreverdighetskomplekser, skriver Gard Michalsen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er kanskje ikke så rart at NRK og Tomas Norvoll er mest opptatt av offentlige arbeidsplasser. Men rekrutteringen til disse jobbene blir neppe lettere av falske virkelighetsbilder og mindreverdighetskomplekser.

Debatten om ledere som pendler og søringer som «styrer Nord-Norge» har preget media de seneste ukene: Hos blant andre Dagens Medisin, på lederplass i Nordlys og senest søndag på NRKs Helgemorgen.

Det som begynte med en betimelig debatt om bostedsadressen til noen av helsetoppene i nord har blitt til en debatt med en slags sannhet om at toppledere i nordnorske virksomheter ikke bor i Nord-Norge.

Senest med en kraftsalve fra Nordlands fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) hos NRK mandag.

Her er det mye å si, men aller først:

Til tross for at NRK har satt fem journalister på saken utvises det altså en eklatant og fundamental mangel på empirisk forståelse.

«Nesten ingen toppledere bor i nord», heter det i tittel. Toppledere i Nord-Norge bor stort sett ikke i landsdelen, slår ingressen fast.

Hvordan kommer NRK fram til dette?

Ved å liste opp eksempler på et utvalg toppledere i offentlig sektor som har fått statusen søring og pendler.

NRKs liste er vel egnet til å slå fast at det finnes en del offentlige virksomheter i nord med ledere som pendler. Det forteller nok mye om mangt, blant annet at det er veldig krevende å rekruttere til de vanskeligste toppjobbene, også i Nord-Norge. Nordlandssykehuset har for eksempel lyst ut sjefsjobben intet mindre enn tre ganger.

Men har denne listen noen som helst empirisk verdi? Det korte svaret er selvsagt nei. Og i hvert fall ikke til å slå fast noe om at Nord-Norge styres sørfra.

Sannheten er trolig heller motsatt:

Jeg er relativt sikker på at de fleste av flere hundre rådmenn, kommunale ledere, fylkestopper og ledere innenfor for eksempel politi, rettsvesen og andre etater bor i Nord-Norge.

Enda mer hinsides blir det når NRK lister opp ett eksempel på ledere i privat sektor som pendler, Widerøes toppsjef Stein Nilsen.

Hva er det egentlig egnet til å fortelle?

Og hvordan ser det faktisk ut i det sterke nordnorske næringslivet?

Hvis vi tar Tomas Norvolls fylke Nordland, og sjekker Kapitals liste over fylkets største bedrifter, så er det bare to av de ti største selskapene som har ledere folkeregistrert i sør; nevnte Widerøe og laksefôrgiganten Biomar.

De åtte andre – Torghatten, Celsa, Nova Sea, Nordlaks Oppdrett, Coop Nordland, LNS, Helgeland Kraft og Holmøy Holding har alle lokale toppsjefer.

Nord-Norge er en landsdel med et sterkt og lønnsomt næringsliv med store bedrifter innen for eksempel fiskeri, finans, sjømat, bygg, anlegg, energi og transport. De aller fleste av disse selskapene styres sterkt og godt lokalt. Og store deler av nordnorsk næringsliv går så det suser.

Hvorfor Tomas Norvoll og NRK ønsker å fortelle en historie om Nord-Norge som en landsdel avhengig av offentlige arbeidsplasser og søringer, er og blir et mysterium.

Kan hende helseforetakene og de offentlige virksomhetene har noe å lære av næringslivet i nord om hvordan man utvikler, bygger og ansetter lokale ledere.

Men at de lykkes, betyr ikke at det er lett.

For det private selskaper har til felles med de offentlige virksomhetene akkurat nå, er at det er krevende å rekruttere. Både kompetanse og innbyggere.

Og hvis vi skal snakke om statistikk og fakta:

Tomas Norvoll leder et Nordland fylke som har hatt 0,8 prosent befolkningsvekst siden han overtok som fylkesrådsleder i 2013, og de seneste årene nedgang. I samme periode har Norges befolkning vokst med nær 7 prosent.

Samtidig har Nordland minst to byer som kan vente seg enorm vekst i årene som komme, dersom Freyr og Aker lykkes med sine planer i henholdsvis Mo i Rana og Narvik.

Men det blir neppe lett. I et fylke hvor det knapt finnes boligprosjekter tilpasset unge voksne tilflyttere. Eller kollektivtransportløsninger som binder sammen bo– og arbeidsregionene på en måte som gjør det attraktivt å slå seg ned her.

Det mangler ikke på politikere som snakker om «bolyst». Jeg har til gode å se noen som gjør særlig mer enn å snakke om det.

Det er kanskje noe av dette Tomas Norvoll burde bruke energien sin: På det offensive, attraktive Nord-Norge, med vekst, selvtillit og åpenhet.

I stedet for å fortsette å tegne et bilde av en offentlig styrt landsdel der vi står med lua i hånda og sliter med å kave oss fram.

Slik at det sterke og lokalt styrte nordnorske næringslivet kan lykkes enda bedre i tiden som kommer.

Og hvem vet. Kanskje til og med en og annen helsetopp også velger å bosette seg nordpå.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.