Gå til sidens hovedinnhold

Tomtesak Engeløya: Politikerne må vise respekt for loven

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ser i Avisa Nordland 6. mai 2021 at politikere fra Ap, Frp, Sp og Høyre i Steigen kommune ikke godtar avslag i tomtesaken på Engeløya. Politikerne ønsker mer selvråderett i slike saker. Er det noe denne saken har vist veldig tydelig er at lokalpolitikerne ikke bør ha mer makt enn de har i dag. Saken har fått avslag i flere instanser, men det respekteres ikke. Det hele framstår uhyre uprofesjonelt og til dels partisk. Dersom politikerne ikke viser respekt for loven, i denne saken jordloven, er det grunn til bekymring. At statsforvalteren følger med hva som blir gjort i kommunene er betryggende, spesielt når vedtak er i strid med statlige retningslinjer og tolkning av loven. Det trygger likebehandling.

Jeg setter spørsmålstegn ved ressursbruken og hva det er som gjør at akkurat denne saken er så viktig for enkelte politikere?

Engeløya er utvalgt kulturlandskapsområde, et virkemiddel som er rettet mot å ivareta et representativt utvalg av verdifull norsk jordbrukslandskap. Det inneholder store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og vi har et særskilt ansvar i forvaltningen av dette landskapet.

Matjord blir en mangelvare i framtiden og en jordlapp blir gull verdt. En bonde på Jæren ble tilbudt 150 millioner for at det skulle bygges datasenter. Dette takket hun nei til, det står det respekt av.

Det står følgende på regjeringen.no den 21/5-21:» Regjeringen legger fram en oppdatert jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål. Årlig omdisponering av dyrka jord skal være redusert til 3 000 dekar innen 2025. Det skal blant annet utredes et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene og etableres en tilskuddsordning for kommunale jordvernstrategier».

At kommunene skal følge opp er en selvfølge. Som politiker i en kommune der landbruket er nedadgående kan de ikke sette dette hensynet til side og kjøre sitt eget løp.

Kunstgjødsel er også en begrenset ressurs som vi kanskje har i 100 år til, og etter den tid trengs enda mer jord for å produsere like mye mat som i dag. Det sies at det tar cirka 1000 år å bygge opp noen centimeter matjord. Jord som i dag ligger brakk kan når som helst tas i bruk, men ikke hvis den er bygget ned. Dyrket mark er en knapp ressurs, og i Norge er kun 3 % dyrket areal. Ingen EU-land har mindre andel.

Leder for plan og ressursutvalget og representant Fred Eliassen fra Ap kaller dette for en liten sak i AN 6. mai. Han viser liten kunnskap om viktigheten av å ta vare på matjorda for framtidige generasjoner. Hvis han mener saken er så liten, hvorfor brukes det så mye ressurser politisk på dette?

At matjord er viktig er én ting, men denne saken handler også om likebehandling og presedens. Hvis det gis tillatelse til bygging på nevnte tomt vil det uten tvil bli større press på nedbygging av matjord flere steder i kommunen. Andre søkere skal også gis tillatelse.

Det bør kanskje nevnes at det unge paret med to barn allerede er etablert med egen bolig i området. I debatten og i media har ikke dette vært nevnt. Man får heller et inntrykk av at det er noen som venter på tomt for så å flytte til Steigen. Jeg har stor forståelse for at det ønskes bygd større bolig i et flott landskap, men ikke at det skal bygges på dyrket mark.

I saksbehandlingen ble sagt at det var ledig tomt i nærheten, noe jeg registrerer at det ikke er. Det mener jeg ikke har noen betydning for saken. Det som er viktig er at jordloven blir fulgt og at det er den som skal være førende framover.

Kommentarer til denne saken