Vi er så heldige at vi lever i et tillitsbasert samfunn. Vi stoler på hverandre. Vi stoler på at de som er valgt til å forvalte våre felles verdier gjør sitt beste. Tillit og åpenhet er grunnmuren i et velfungerende demokrati. Slik ønsker vi det skal være.

Et blikk ut i verden viser at demokratier korrumperes og forvitres. Det er en trend at avstanden mellom politikere og folk øker, mens tilliten stuper. Vi må ikke være naive og tro at vi nasjonalt og lokalt går uberørt videre. Dessverre møter vi nå en virkelighet som peker i feil retning.

I august presenterte Respons Analyse sin femte utgave av «Tillitsbarometeret» på oppdrag for Arendalsuka. Årets undersøkelse viser en tydelig nedgang for Stortinget, regjeringen, kommunestyrer og politiske partier.

Et annet barometer, Åpenhetsbarometeret, utarbeides av Pressens offentlighetsutvalg i samarbeid med Kommunal Rapport. Årets undersøkelse, som ble presentert i september, viser hvor godt kommunene legger til rette for innsyn i dokumenter, postlister og svarer på innsynskrav fra folk flest og medier. Her er Nordland nest dårligst, med Beiarn og Sørfold som to av landets mest lukkede kommuner. Også denne gang kommer Bodø elendig ut, og havner på 298 plass av 356 kommuner.

For et par uker siden ble vi presentert for nok en nedslående nyhet. En fersk undersøkelse om lokaldemokratiet, som kommunenes egen organisasjon KS står bak, forteller at Bodøs innbyggere har lav tillit til kommunens folkevalgte. Bare 36 prosent mener de kan stole på politikernes løfter. Bare en av fire har tillit til at kommunen forvalter økonomien på en forsvarlig måte. Og det verste av alt: 35 prosent av de spurte mener at de folkevalgte i Bodø misbruker sin makt for selv å få fordeler av det.

Det er ikke bare ille. Det er alarmerende.

Det er dessverre grunn til å tro at politikerne i Bodø også rammes av administrasjonens problematiske forhold over tid til åpenhet, ansattes ytringsfrihet og lite respektfull behandling av varslere.

Tillitskrisen er dessverre ikke et nytt fenomen.

Da de rødgrønne tok over makta i Bodø etter valget i 2015 var det som følge av støyen rundt lukkede prosesser i kulturhusene Stormen. Ida Pinnerød (Ap) ble ordfører fordi Senterpartiet brøt med Høyre-siden og skiftet side på grunn av det Ingrid Lien (Sp) beskrev som manglende åpenhet og «udemokratiske prosesser». Synne Bjørbæk (Rødt) ble varaordfører fordi angrepene på «lukkethetskulturen» løftet Rødt til et brakvalg.

Første punkt og høyeste prioritet i den nye posisjonens samarbeidsavtale var at «Bodø skal være en åpen og demokratisk kommune som preges av tillit og nærhet mellom innbyggerne og kommunen». Ingrid Lien ble satt til å lede et eget «demokratiprosjekt». Prosjektet utmerket seg dessverre med total mangel på både synlighet, involvering og åpenhet. Ikke en gang møtereferatene ble offentliggjort. Lien ledet prosjektet ut i intet.

Folkets dom nå, etter sju år med rødgrønt styre, er brutal. Den ferske KS-undersøkelsen rapporterer om en alvorlig tillitskrise mellom folk og politikere i Bodø.

Når det er sagt: Det er ingen grunn for opposisjonen til å slå billig politisk mynt på situasjonen. Den knusende KS-rapporten treffer et samlet politikerkorps.

Løsningen er ikke nye demokratiprosjekter, liksom-utvalg eller konstruerte forsøk på skinn-involveringer av folket. Det vi trenger er tydelige og handlekraftige politikere som ikke bare vil ri på kortsiktige popularitetsbølger. Vi trenger politikere som tar ubehagelige beslutninger når det kreves, og som står for dem. Skolestrukturen er ett eksempel. Posisjonen var for feige til å ta nødvendige grep.

Økonomiske problemer løses ikke ved at man skyver de foran seg. Kuttene som tvinger seg fram blir større og rammer hardere når de til slutt må tas. Når en kommune i ubalanse i tillegg møter turbulensen fra makro-økonomisk uvær øker risikoen for krasjlanding.

Når politikerne skal diskutere egen tillit bør de starte med den tydelige marsjordren fra tre av fire velgere i KS-undersøkelsen: Rydd opp i økonomien!