Den forrige regjeringen gjorde dager før avgang en avgjørelse som var i strid med tilrådningene fra deres eget klima og miljødepartement. De tillot Brønnøy kommune å regulere om et mye brukt natur og friluftslivsområde til industri, i dette tilfellet til landbasert oppdrett.

Denne saken har vært svært omdiskutert i lokalmiljøet og i lokale media, men temaet er viktig for alle langs kysten. Det aktuelle området på Toft har store naturverdier. Men er nå ønsket som området for et stort landbasert oppdrettsanlegg. Det er firmaet Aquaculture Innovation som står bak planene. Anlegget skal være av betydelig størrelse, og målet er å ha over 25 000 tonn laks i anlegget samtidig, og det vil dekke et areal på rundet 470 daa.

Statsforvalteren i Nordland fremmet innsigelse med bakgrunn i nasjonalt viktige naturverdier. Dette dreier seg et område hvor både friluftsliv, natur- og landskapsverdier blir sterkt berørt. Denne saken er klassisk, næringsetablering står mot natur. Det ubegripelig for oss i Naturvernforbundet at så store naturverdier blir ofret, etter at forrige fiskeriminister i juli går ut og sier at veksten i oppdrett kun skal skje om den kan gjøres bærekraftig.

«Regjeringen vil legge til rette for økt vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer».

Både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet støttet innsigelsen. Klima- og miljødepartementet vurderer naturmangfoldet i området slik

«Naturtypene er under press, de er ikke vanlig regionalt og er også i betydelig tilbakegang nasjonalt. Toftøya er et av områdene på Helgeland med størst naturverdier. Etter en helhetlig vurdering tilrår departementet at innsigelsen fra Statsforvalteren i Nordland tas til følge.»

Alle faginstanser har dermed sagt nei til utbygging.

Området på Toft er et av mange landbaserte anlegg som planlegges i Nordland.

I Salten planlegges det tre anlegg, mens ett anlegg allerede er under bygging i Rødøy kommune. Alle anleggene i Salten skal etableres på øyer og holmer hvor det skal sprenges ned store bassenger. Dette er snakk om store inngrep, mye av det i sårbare områder blant annet for sjøfugl.

Landbaserte anlegg fremmes som en del av framtidens havbruk. Landbasert vil kunne gi mindre utslipp og rømming. Det vil også være mulighet for oppsamling av slam og næringssalter. Men vi er bekymret for tempoet av søknader før kommuner og myndigheter har oversikt. Regelverket for landbasert oppdrettsanlegg er ikke godt nok. Blant annet sier regelverket at et landbasert anlegg har bunnen over havnivået. Noen av de «landbaserte» konsesjonene som er gitt i Nordland tilfredsstiller ikke dette kravet. Er de sprengt ned under flomålet er de per definisjon ikke lenger landbasert.

Mange eller muligens de fleste etableringer av landbaserte anlegg blir i dag godkjent via dispensasjoner fra kystsoneplaner og vedtatte arealplaner. Siden det ikke er noen begrensninger på mengden av anlegg på land frykter vi en rask og ukontrollert etablering. Landbaserte anlegg vil beslaglegge betydelige arealer og føre til irreversible naturinngrep. Skal havbruksnæringen ha troverdighet på bærekraft kan de ikke bidra til å løse miljøproblemer med nye. De kan heller ikke fortsette å omgå regelverket.

Den største trusselen mot naturmangfoldet er nedbygging og endring av naturarealer.

Som et premiss for landbasert oppdrett må arealnøytralitet være viktig. Deretter må vi kunne forvente at miljøfaglige myndigheter blir lyttet til. Saken på Toft har fått et vedtak som sier at naturen aldri vil ha en sjanse. Dette kan vi ikke godta.