Mange politiske vedtak peker mot at bodøpolitikerne har tatt innover seg at kommunen skal bidra til å realisere ambisiøse målsettinger, som FNs 17 bærekraftsmål og klimaforpliktelsene i Parisavtalen. Samtidig vedtar de samme politikerne utbygginger som i praksis gjør det vanskeligere å nå disse målene. Det hjelper lite hvis de ambisiøse målene kun er forbeholdt framtidens bydel og ikke dagens eksisterende by. Det kan virke ubetydelig – en reguleringsplan her, en utbygging der – men dagens vedtak legger rammene for byutviklingen mange tiår framover, og det gjøres fremdeles på bilens premisser.

Nyheten om at ny flyplass i Bodø er inne i Nasjonal transportplan, har fjernet nok en barriere for realiseringen av den nye bydelen, som skal være både kompakt og bærekraftig. Bodøpolitikerne har uten tvil gjort en svært god jobb i å argumentere oppover i det politiske systemet for behovet for en ny bydel. I den forbindelse har lovnader om kompakt byutvikling blitt brukt for det det er verdt. Kommunens arealplanleggere er allerede i full gang med å lage planer for hvordan det nye området kan bli både kompakt, grønt og bærekraftig.

I planprogrammet til den nye kommuneplanens arealdel, er politikerne også tydelige på at byen må fortettes, som en måte å minske bilbruken på. Arealplanen er det viktigste verktøyet politikerne har for å styre arealbruken i en bærekraftig retning. Parallelt med dette pågår det en revisjonsprosess av kommuneplanens samfunnsdel, hvor den langsiktige utviklingsstrategien for hele Bodøsamfunnet trekkes opp. Her jobbes det nå med å iverksette FNs bærekraftsmål og konkretisere hvordan de skal følges opp videre i den kommunale planleggingen.

At formannskapet nylig sluttet seg til et kompakt-scenario fra en byanalyse utført av Statens vegvesen, er et spesielt tydelig eksempel på at politikerne lover at byen skal planlegges på en bærekraftig måte. Byanalysen sier at 80 prosent av boligutbyggingen fram mot 2033 må skje i sentrum og i den nye bydelen, dersom man skal greie nullvekstmålet om at personbiltrafikken ikke skal øke til tross for befolkningsvekst. Det finnes også andre eksempler på at bodøpolitikerne ser framover og ser ut til å ha tatt innover seg at utviklingen av byen ikke kan fortsette som den har gjort. Dersom disse målsettingene følges opp i konkret handling, er det grunn til å tro at de vill bidra til en mer bærekraftig samfunnsvikling i Bodø og regionen for øvrig. To aktuelle saker minner oss derimot om at ord og handling er forskjellige ting innenfor arealplanleggingen.

I Hopen ved Tverlandet vedtok flertallet i plan- og miljøutvalget nylig å tillate utbygging av et boligområde på inntil 130 boenheter. I den opprinnelige kommunedelplanen var det antydet 50 boenheter, så her har politikerne kjørt på til tross for at kommunens administrasjon var tydelig på at dette ville bryte med de fleste andre føringene de samme politikerne har vedtatt. Flertallet i bystyret har også tillatt en videre utbygging av Mørkved handelsområde på et område som nå er matjord og som igjen vil bidra til økt behov for privatbilen.

Parallelt med dette driver bodøpolitikere lobbyvirksomhet for å få bli med i en nasjonal byvekstavtale, som innebærer penger i kommunekassa i bytte mot at utslippene fra biltrafikk ikke øker. Da må de med politisk ansvar sørge for at biltrafikken ikke øker. En måte man kan løse dette på, er ved å skru opp bompengetaksten. En mer langsiktig og bærekraftig løsning er å konsentrere byutviklingen, slik at folk blir mindre avhengig av å kjøre bil. Begge de nevnte eksemplene vil imidlertid vanskeliggjøre nullvekstmålet og vil gjøre det vanskeligere for Bodø å få på plass en byvekstavtale med staten. Dette vil igjen ha konsekvenser for det økonomiske handlingsrommet for bodøpolitikerne til å satse på mer klimavennlig transport.

Under en Lytring i mars ga ordfører Ida Pinnerød tydelige signaler om at det er klimavennlig og bærekraftig byutvikling som nå gjelder i Bodø. Hvis politikerne mener dette, kan de ikke bare sette seg inn i den samme gamle bilen og kjøre på. Et spørsmål flere bør stille til Bodøs folkevalgte, er derfor om når ambisjonene skal bli til handling.