Gå til sidens hovedinnhold

Til tross for alle advarsler framsto vi som nesten totalt uforberedte da koronaen kom

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når man ser på et år gjennom bakspeilet skjer det ofte en forvrengning av perspektivene. Ikke minst blir det vanskeligere å se klart det som ligger lengst tilbake i tid. Det gjelder ikke minst for året i år: for å være ærlig, hvor mye husker vi egentlig av det som skjedde før 12. mars? Personlig husker jeg dagene tett opptil best. En uke i London med konserter, teater, utstillinger og shopping. Det skjedde sammen med tusener på tusener av andre som opplevde virkeligheten skulder ved skulder, en siste fordypning i normalitet. Før jeg 12. mars befant meg ombord på et fly fra London til Bodø, og følte meg som en passasjer som ble evakuert fra akterdekket på Titanic med en livbåt.

Det heter seg at at journalistikk er å skrive historie i sann tid, altså mens den faktisk skjer. En gjennomgang av avisene i årets tre og en halv første måned viser det til fulle. Den viser også hvordan perspektivene endres, nesten fra dag til dag, og hvor brått krisa egentlig kom på oss. Januar i Bodø og Salten var for eksempel preget av været; ufattelige mengder dårlig vær. Overskriften i AN 24. januar var for eksempel: "Kaosmåned", og vi kunne både fortelle om nedbørsrekord, glatte veibaner, stengte fjelloverganger og rekord til syden.

Korona var et fremmedord for den lokale pressen, og fikk ikke mye oppmerksomhet i riksmedia heller. Men samme dag som AN klaget over været, kunne Aftenposten melde at et dødelig virus var i ferd med å spre seg i Kina, og at det hadde ført til isolerte millionbyer. 17 er døde og 600 smittet, men det norske folk har pr. nå ingen grunn til å bekymre seg, mener man i Folkehelseinstituttet. Vi har da også annet å tenke på, Frp har nettopp gått ut av regjering og i USA begynner riksrettsaken mot Donald Trump.

Frps exit får også mye oppmerksomhet her lokalt. Bodøs Allan Ellingsen mister sin plass som statssekretær, men til gjengjeld blir både Ingelin Noresjø (KrF) fra Fauske og Odd Emil Ingebrigtsen (H) fra Bodø nye statssekretærer. Ingebrigtsen tar kort tid etter ett steg opp, og blir ny fiskeriminister etter at Geir Inge Sivertsen fra Senja måtte trekke seg fordi han mottok dobbelt lønn som statssekretær. Utnevnelsen av Ingebrigtsen skjedde i statsråd den 13. mars, og får lite oppmerksomhet. Norge har fått noe helt annet å tenke på.

Fremdeles er korona noe som primært angår folk i Kina. Vi får vite at legen som først varslet om smitten har dødd av viruset selv, og flere eksperter kaller smittesituasjonen den verste krisen Kina har stått i siden opptøyene på Den himmelske freds plass i 1989. Her hjemme er vi derimot opptatt av helt andre ting. NRK tar oss med på en ni døgns sammenhengende seilas rundt Svalbard, sørkoreanske "Parasitt" vinner Oscar og Ulrikke Brandstorp den norske Grand Prix-finalen. Det skal hun få liten nytte av, men det vet vi ikke da.

Her lokalt snakkes det om byggesprekk på Nordlandssykehuset, varslede skolekutt i Bodø og Morten Thoresens EM-gull i bryting. Aha samler 10.000 tilskuere til tettpakket konsert i Nordlandshallen og Bodøs omstridte PCI-senter åpner endelig. Det gjør også en totalrenovert ICA-butikk i Jäckvik, en millioninvestering som skal sikre en jevn strøm av norske kunder over grensa. Det skal etter hvert bli med drømmen, og sandfaste turister fra Salten på Gran Canaria får øve seg i hvordan det føles når flyene slutter å gå.

Fremdeles befinner korona seg på andre siden av kloden, men viruset kryper nærmere. Også Norge kan få dødsfall, sier FHI til Aftenposten 25. januar. Fem personer har dødd i Italia den helgen, og mange norske vinterferierende har besøkt landet. To dager senere kommer beskjeden alle har fryktet, men håpet å unngå; Norge har fått sine fire første smittetilfeller. Smittevernoverlege Kai Brynjar Hagen i Bodø sier til AN at det bare er et tidsspørsmål før viruset kommer hit også. Saken gis bred plass, men når ikke førstesida. Der får man i stedet lese at det kan åpnes for ølservering på Aspmyra.

Både nyttårsdagen og 1. mars passerer uten nye store oppslag. 3. mars avholder amerikanerne sin supertirsdag, og mot alle odds blir Joe Biden den store vinnerne. Samme dag opplyser FHI at Norge nå har 25 smittede personer. Kommende helgs Kollensøndag avlyses av smittevernhensyn, samtidig som smittevernekspert Ørjan Olsvik fra Universitetet i Tromsø advarer mot koronahysteri. Og i Bodø kan teamleder Marianne Skindlo i G Travel fortelle at reiseselskapet ennå ikke har opplevd en eneste avbooking på grunn av smittefrykt.

9. mars begynner alvoret for fullt å sige inn over landet. Aftenpostens oppslag består av ordet "Stengt" og et italiensk flagg. 16 millioner italienere må holde seg hjemme på ubestemt tid. Dagen etter meldes det om børsras og et kraftig oljeprisfall på grunn av smittefrykt, og 11. mars er det offisielt: Norge er i koronakrise! 85 nye mennesker er smittet på et døgn, og for første gang er smittekildene ikke kjent. Pandemien er ute av kontroll og det planlegges for 22. 000 innleggelser.

Samme dag dør den første nordmannen av korona, og den norske regjering innfører de strengeste restriksjoner noen sinne i fredstid: Skoler og barnehager stenges, kulturarrangementer forbys, utenlandsturer gir karantene, treningssentre stenges, all idrett avlyses, gudstjenester avlyses, utesteder stenges. 12. mars 2020. Ikke like dramatisk som 9.april eller 22.juli, men en dag vi vil huske. Da gen da vår normalitet ble satt på vent, et sted der den fortsatt befinner seg.

Ulempen ved å skrive historien mens den skjer er at det er vanskelig å få oversikt. Det same gjelder de politikere som ikke skal beskrive historien, men prøve å styre den. Likevel er det forbløffende å se hvor mange tidlige advarsler vi egentlig fikk om at dette kunne gå fryktelig galt. På toppen av kunnskapen om at en pandemi mer generelt faktisk er den mest sannsynlige trusselen mot vår samfunnssikkerhet. Til tross for det framstår viss nesten totalt uforberedt på det som skjedde. Det bør bli sentralt når det som skjedde etter hvert ikke skal granskes i bakspeilet, men med lupe.

Kommentarer til denne saken