Vi velger å starte dette innlegget på samme måte som Anne Grenersen under lørdagens apropos, med et sitat fra forfatter Lars Saabye Christensens «Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem» Det Grenersen glemmer når hun bruker dette sitatet for å understreke hennes poeng er at intoleranse kan også utslette et helt folk og godhet kan aldri bli ondt.

Den irske forfatteren Marguerite Blessington sa en gang at» Fordommer er de lenker uvitenheten smir for å holde mennesker atskilt» For det er ingen tvil om at innlegget til Grenersen både oser av fordommer og uvitenhet. Resultatet av disse fordommene «blir et virus» som styrker «vi mot de» mentaliteten. I disse dager erfarer en hel verden hvor smittsomt et virus kan være.

Utsagnene til Grenersen avslører at hun verken kjenner til hvordan barnevernet fungerer, eller har kunnskap om de gruppene som møter barnevernet. Det er også opplagt at hun heller ikke har tatt seg tid til å sette seg inn i det arbeidet Kvinnenettverket Noor og Universitetet har hatt over flere år om barnevern. Det er kanskje for mye å forlange at en journalist skal vite noe om det hun skriver om?

For å svare på de mange absurde spørsmålene Grenersen stiller i sitt innlegg, så er svaret NEI!

I Kvinnenettverket Noor betyr ikke kulturforståelse i barnevernet at det er greit at mannen i huset denger både kone og avkom. Nei, det betyr ikke at vi som samfunn skal akseptere negativt sosial kontroll, kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap. Det er rett og slett drøyt at Grenersen går så langt å antyde at Kvinnenettverket Noor anmoder til forskjellsbehandling av barn fordi vi anser det som viktig å løfte kulturforståelsen i barnevernet som en viktig sak for oss.

For oss betyr bedre kulturforståelse at vi har et system som ikke møter individer med de holdningene som Grenersen så fint viser i hennes innlegg eksisterer i vårt samfunn. For oss handler kulturforståelse om å ha et system som ikke tolker alt det fæle et menneske med en annen hudfarge gjør i en kulturell kontekst. Denne form for kulturforståelse overskygger viktige bakenforliggende problemer som psykisk helse, sosioøkonomiske forhold eller andre legitime problemer som finnes i vårt samfunn også blant innvandrere.

Grenersen illustrere tydelig den misforståtte kulturforståelsen som vi ønsker å ta til motmæle. Denne forståelsen av «de andre» og deres «fæle kultur» kan hindre at barn og familier får hjelp på de faktiske problemene de skulle ha og dermed svekke rettsikkerheten til våre barn og familier i barnevernssaker.

Når kvinner i vårt nettverk ønsker å løfte dette på 8.mars, så er ikke dette en bønn om særbehandling, tvert imot er det en bønn om å anerkjenne at minoriteter som resten av befolkningen har også andre utfordringer som ikke er relatert til ukultur.

Kvinnenettverket Noor valgte i år å sette søkelys på dette på 8.mars av flere grunner. Først og fremst fordi vi vil bidra til en konstruktiv debatt om hvordan vi alle kan bidra til at barn og unge får en god og trygg oppvekst i dette landet. Hva kan vi som organisasjon, enkeltindivider og ikke minst barnevernet bidra med, slik at vi forstår begrepet kultur i en god og konstruktiv kontekst?

Etter 8.mars toget inviterte Kvinnenettverket Noor til en samling hvor vi hadde barnerettighets forkjemper og jurist Cecilia Dinardi for å snakke om hvordan barnevernet bistod henne fra en vanskelig oppvekst. Hun snakket om utfordringene hun som jurist erfarer i forhold til forståelse av kultur og hvordan dette preger enkeltsaker. Vi er veldig glade for at to stykker fra barnevernet tok turen innom seminaret etter invitasjon fra styret i Kvinnenettverket Noor, fordi dette er på ingen måte en kritikk mot barnevernet og den viktige og tøffe jobben de gjør. I et demokratisk samfunn hvor vi setter ytringsfriheten høyt, må det være rom for at vi som borgere kan ha et kritisk blikk på viktige instanser i samfunnet vårt som ikke fungerer optimalt. Det er derfor betenkelig at Grenersen som tidligere hevder å være forkjemper for ytringsfriheten kritiserer 8.mars komiteen for å ikke lagt sensur på Kvinnenettverket Noors engasjement på 8 mars.

En ting skal vi gi Grenersen rett i, det er skuffende av mediene å ikke ønsket å dekke vårt engasjement tiltros for at vi sendte invitasjon til flere, men den kritikken må hun rette mot de som betaler henne for å spre hennes uriktige og unyanserte påstander, nemlig Avisa Nordland og ikke til kvinnenettverket NOOR.

Norge har over 30 saker i Europa domstolen. Hittil har vi blitt dømt i 6 av 9 saker for brudd på barne- og menneskerettigheter. Kvinnenettverket Noor anser det som viktig å bidra til en konstruktiv diskusjon, og ikke minst, synliggjøre hva slags oppfatning kvinner i vårt nettverk har rundt dette tema.

Til Grenersen har vi bare en ting å si, «DET ER DETTE VI KALLER DEMOKRATI!» Har du problemer med det, er det deg det er noe galt med.