Nederlandske Ymala (19) hadde aldri vært i Bodø før. I dag har hun sin første arbeidsdag hos Seria

Ymala Antonsen (19) har en mor fra Båtsfjord og snakker både norsk og engelsk, i tillegg til morsmålet nederlandsk. Nå skal hun få bruke ferdighetene sin på jobb for Seria.

Ymala Antonsen (19) har en mor fra Båtsfjord og snakker både norsk og engelsk, i tillegg til morsmålet nederlandsk. Nå skal hun få bruke ferdighetene sin på jobb for Seria. Foto:

DEL

– Jeg trodde det skulle være snø og kaldt her. Men det var jo både kaldere og mer snø i Oslo, ler Ymala Antonsen (19) fra Kampen i Nederland.

Onsdag i forrige uke satte hun for første gang sine bein i Bodø. Mandag begynte hun som trainee innen grafisk design hos Seria. 

Går i læra i Bodø

Ymala har gått en fireårig fagskole for kreative studier i Nederland. Skolen Cibap i byen Zwolle er den mest anerkjente innen sitt felt i landet, og sender elevene ut i to praksisperioder i løpet av utdanningen.

Den første praksisperioden hadde Ymala i en bedrift i hjemlandet, men lærte da hovedsakelig papir- og plakatproduksjon for reklamebransjen. Da hun skulle velge praksis på nytt, ønsket hun å rette den inn mot den digitale delen av yrket.

Og med en mor fra Båtsfjord, falt Ymala for fristelsen å søke praksis i Nord-Norge.

Onsdag i forrige uke satte Ymala Antonsen (19)  for første gang sine bein i Bodø. Mandag begynte hun som trainee innen grafisk design hos Seria.  Nils Misvær, daglig leder, ser fram til et spennende samarbeid.

Onsdag i forrige uke satte Ymala Antonsen (19) for første gang sine bein i Bodø. Mandag begynte hun som trainee innen grafisk design hos Seria.  Nils Misvær, daglig leder, ser fram til et spennende samarbeid. Foto:

Måtte godkjennes

9. november i fjor fikk Nils Misvær, daglig leder i Seria, en epost fra Ymala, med spørsmål om det kunne være aktuelt å hospitere i Bodø i et halvt år?

– Jeg tok en titt på nettsiden hennes og skolen sin og skjønte med en gang at dette kom til å bli spennende, innleder Misvær.

Han hadde imidlertid aldri hørt om verken Cibap, eller mulighetene for samarbeid før. Og måtte selv gjøre en innsats for å bli godkjent lærebedrift.

– De krever både at bedriften har ressurser og kompetanse til å veilede studentene. Vi er jo allerede godkjent lærebedrift innen utvikling, men at det fantes en autoriseringsordning for webdesign, det ante jeg ikke, sier han.

Les også: Rasmus (17) fra Bodø blir den første i Norge

Grep muligheten

Men var ikke vond å be:

– Det er en kjempeutfordring i vår bransje å rekruttere unge digitale talenter. På mange måter henger Norge litt etter resten av verden når det gjelder denne typen utdanning. Man har mye allmennutdanning, men lite fagkunnskap. Så når det byr seg en mulighet til å bygge opp denne kompetansen internt, er det bare å gripe den, sier han.

Og legger til:

– Det å få kvinner inn i et forholdsvis mannsdominert utviklermiljø er jo ekstra stas.

Det synlige beviset på at Seria er godkjent som lærebedrift, kom Misvær i hende rett før helga. Og mandag var Ymala på plass i kontorlandskapet på Stormyra.

Nils Misvær (bak) har nok et håp om at opplevelsen fra Seria og Bodø vil lokke Ymala ANtonsen, og eventuelt andre studenter, til å etablere seg fast i Nord-Norge.

Nils Misvær (bak) har nok et håp om at opplevelsen fra Seria og Bodø vil lokke Ymala ANtonsen, og eventuelt andre studenter, til å etablere seg fast i Nord-Norge. Foto:

Proaktiv

Nils Misvær har nok også et håp om at opplevelsen fra Seria og Bodø vil lokke Ymala, og eventuelt andre studenter, til å etablere seg fast i Nord-Norge.

– Vi er en bedrift i vekst og kommer helt sikkert til å få behov for både systemutviklere og designere i framtida. Allerede nå har vi flere kunder som tenker på å markedsføre seg på det nederlandske markedet. Og med Ymalas faglige, og ikke minst språklige ferdigheter, vil hun helt klart kunne gi oss konkurransefortrinn, sier han.

Han avslører at Seria har flere store kunder og prosjekter på trappene, og en ambisjon om å bli en synlig og merkbar aktør innen både webdesign og teknologiske løsninger for bedrifter både i og utenfor Nord-Norge og Norge. Og når Ymala til sommeren får det endelige beviset på fullført utdanning, ser Seria-sjefen slett ikke bort fra at det vil komme et jobbtilbud fra Seria. 

– Vi har god plass. I dag er vi åtte ansatte, men har plass til 14. Så få hun selv avgjøre om hun blir arbeidstaker, eller en god referanse for oss, smiler han.

Uansett vil praksisperioden i Norge uten tvil gjøre at Ymala skiller seg ut i mengden, både faglig og språklig og personlig.

Godt mottatt

Selv om Ymala bare har ei knapp uke å dra erfaringer fra, er førsteinntrykket av Bodø svært godt.

– Alt er mye roligere her. Det er mindre trafikk og man slipper å kjøre langt for å gå seg en tur. I tillegg er jo byen omringet av fjell, og det har vi jo ikke hjemme, sier hun.

– Og hva med bodøværingene?

– Jeg har blitt kjempegodt mottatt og har ennå ikke møtt sure folk. I tillegg er det lett å be om hjelp, skryter hun.

Men erkjenner at det er litt skummelt å være helt ny, i et forholdsvis fremmed land og i en helt ny by – som 19-åring.

Gjennom en Facebook-gruppe fikk hun innpass i et kollektiv i Rønvik med fem andre på samme alder.

– Jeg planlegger å bruke de neste månedene best mulig og til å lære mest mulig, sier hun.

Mens sjefen hennes også har satt seg et mål på hennes vegne:

– Vi skal sørge for at hun opplever Bodø på sitt beste mens hun er her. Det gir oss samtidig en gyllen anledning til intern teambuilding. Og så skal vi selvsagt lære henne å stå på ski!

Daglig leder Nils Misvær avslører at Seria har flere store kunder og prosjekter på trappene, og en ambisjon om å bli en synlig og merkbar aktør innen både webdesign og teknologiske løsninger for bedrifter både i og utenfor Nord-Norge og Norge.

Daglig leder Nils Misvær avslører at Seria har flere store kunder og prosjekter på trappene, og en ambisjon om å bli en synlig og merkbar aktør innen både webdesign og teknologiske løsninger for bedrifter både i og utenfor Nord-Norge og Norge. Foto:

Utfordrer Bodø i Vinden

Nils Misvær i Seria erkjenner at han visste altfor lite om de mulighetene som finnes for trainee-programmer på tvers av landegrensene.

Og antar at flere aktører innen næringslivet i Bodø har de samme utfordringene som Seria når det gjelder tilgang på kompetanse.

– Men at de, som oss, ikke har vært klar over de mulighetene som finnes til samarbeid, med for eksempel skoler i Nederland, sier han. 

Han oppfordrer flere bedriftseiere til å se ut over landegrensene på jakt etter talenter. Og utfordrer også Bodø i Vinden, Bodø kommunes eget omdømmeprosjekt, om å utvide horisonten.

Helt klart et behov, men...

Therese Korsvik Eliassen, prosjektleder for Bodø i Vinden, er helt enig med Misvær at det ligger et uforløst internasjonalt potensial for rekruttering av «nye» bodøværinger. Og forteller at nettopp behovet for å se ut av landet var tema på forrige strategisamling.

- På lang sikt blir det opp til bedrifter i Bodø å melde inn eventuelle behov for en internasjonal satsing, slik at vi igjen kan legge press på beslutningstakerne om at noe må gjøres, sier Therese korsvik Eliassen, prosjektleder for Bodø i Vinden.

- På lang sikt blir det opp til bedrifter i Bodø å melde inn eventuelle behov for en internasjonal satsing, slik at vi igjen kan legge press på beslutningstakerne om at noe må gjøres, sier Therese korsvik Eliassen, prosjektleder for Bodø i Vinden.

– Bodø i Vinden-programmet er dessverre fortsatt litt for lite til å kunne ta for seg det internasjonale markedet. Vi har egentlig mer enn nok å gjøre med nasjonale. I tillegg er vi et partnerfinansiert prosjekt, slik at det er opp til de 30 partnerne å prioritere hvor ressursene skal settes inn, sier hun.

Men forteller at Nordlandssykehuset, Bodø kommune og flere andre Salten-kommuner i disse dager er på en jobbmesse i nettopp Nederland, for å rekruttere helsearbeidere.

– I den anledning har vi satt opp en internasjonal versjon av nettsiden bodo.no. Det er alt vi kan gjøre på kort sikt. På lang sikt blir det opp til bedrifter i Bodø å melde inn eventuelle behov for en internasjonal satsing, slik at vi igjen kan legge press på beslutningstakerne om at noe må gjøres, avslutter hun. 

Artikkeltags