Gå til sidens hovedinnhold

«Tåpelige» uttalelser fra NOAH om rovvilt

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sauenæringa reagerer sterkt på en del uttalelser som NOAH-leder Siri Martinsen kom med i Avisa Nordland torsdag 5/8. I et utspill til Avisa Nordland onsdag gikk Senterpartiets førstekandidat i Nordland, Siv Mossleth, hardt ut mot den gjeldende rovdyrpolitikken i Norge. Siri Martinsen, leder for NOAH, kalte uttalelsene fra Mossleth «tåpelige», men jeg vil påstå at det er Martinsen sin mangel på faglig innsikt som bør betegnes som «tåpelig».

Naturkrise eller feilet forvaltning?

Martinsen hevder at rovviltet står i en naturkrise i Norge. Dette er helt feil med tanke på den hverdagen mange beitebrukere opplever og kjenner på kroppen. Hver dag hele sommeren går mange beitebrukere rundt med uro og bekymring for sine kjære dyr som er nødt til å oppleve en stadig større trussel fra rovvilt. I Norge har vi en todelt målsetting i rovviltpolitikken, som betyr å ivareta både rovvilt og beitenæring.

Norge er derfor blitt delt opp i rovviltsoner og beiteprioriterte soner, med mål å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr. Tanken bak dette er fin, men etter mange års utprøving av denne forvaltningsmetoden er kanskje tida inne for å tenke nytt. Rovdyrene går etter maten og trekker naturlig nok inn i de beiteprioriterte områdene. De ser ikke de byråkratiske grensene i landskapet, og henter seg mat der den er tilgjengelig. Det fører til at beitebrukerne i randsonene får et veldig høyt rovviltpress, og mange bønder gir opp etter noen år. I praksis fører dette til en gradvis, skjult utvidelse av rovviltsonene.

«Den norske bjørnen»

Den todelte målsetningen er ekstra utfordrende i Nordland på grunn av geografien som er her. Det lange og smale fylket gjør at sonene blir små. Martinsen i NOAH ber oss i artikkelen om å se til Sverige, der det er flere tusen bjørner uten problemer. Dette er noe vi i beitenæringen har bedt om lenge; vi må se til Sverige og se helheten i rovviltbestandene på tvers av landegrensene. Martinsen sier at «det står veldig dårlig til med den norske bjørnen». De bjørnene vi har i Norge er en del av den skandinaviske bjørnestammen, og da kan man ikke se på den «norske bjørnen» isolert sett.

I Sverige er bjørnebestanden så stor at flere hundre bjørn felles hvert år. NOAH hevder at bjørnene i Sverige ikke skaper store problemer, noe som er sant. I Sverige finnes nesten ikke sau på utmarksbeite, og store deler av landet er allerede gjengrodd av skog. Bestandsmålet for Nordland om én ynglende bjørn betyr i realiteten ingenting for bjørnebestanden totalt sett. Én ynglende bjørn høres lite ut, men for å oppnå dette tallet må det være ca. 16 bjørner i fylket.

Når vi allerede i dag har store tap av sau på beite, er det å opprettholde bestandsmålet på bjørn i Nordland en sikker oppskrift på mer lidelser og konflikter. Gjennom ILO-konvensjonen 169 artikkel 14, er Norge forpliktet til å forvalte rovdyrene på en måte som ikke forringer beitenæringenes forutsetninger. Når rovdyr blir en trussel mot tradisjonelle næringer, som beitenæringen er, er det et brudd på menneskerettighetene.

Utmarka trenger sauen

Videre hevder Martinsen i NOAH at produksjonen av sau er negativt for klimaet, og at den norske saueproduksjonen beslaglegger natur fra andre ville dyr. De ønsker heller å satse på et mer plantebasert landbruk.

Dette er direkte feil, og det bør NOAH med sin kunnskap om natur vite. Det er ingen annen husdyrproduksjon som er mer plantebasert enn sauenæringa. Over 50 % av det sauen spiser kommer fra utmarka; gress og urter som ingen andre dyr utnytter. Vi mennesker kan ikke spise gras, og Norge har et begrenset areal som er egna som matjord. 95 % av Norges landareal er utmark, hvor nesten halvparten av dette er egna som husdyrbeite. Uten beitedyra gror utmarka igjen, og en rekke rødlistede planter og insekter er avhengig av beitinga for å overleve. Ca. 700 arter påvirkes negativt av gjengroing og opphørt beiting, hvor 29 % av artene står på rødlista. Er ikke NOAH opptatt av disse artene når de vil ha bort beitedyr fra utmarka?

Et annet moment som er viktig å ta med seg er at en stor del at dietten til rovdyrene i Norge er tamdyr, både sau og rein. Så når NOAH hevder at sauen legger beslag på natur fra ville dyr og ønsker sauen bort, vil det i realiteten føre til at mye av næringsgrunnlaget til rovdyrene forsvinner, og de vil følgelig også forsvinne.

Frie dyr?

NOAH skriver på sine nettsider at de arbeider for et samfunn der dyr ikke holdes innesperret, men har frihet til å leve sine liv etter egne ønsker og ha mulighet til livsglede i sitt naturlig miljø. Det er jo nettopp slik norsk saueproduksjon foregår. Hele beitesesongen får dyrene gå fritt i naturen, spise det de ønsker og leve et naturlig liv. Beiting i utmark er noe av det mest bærekraftige som kan skje. Dyrene koser seg og spiser gress som ingen andre nyttiggjør seg av, og omdanner dette til kjøtt som vi kan spise om høsten. Dette er kortreist mat produsert på ressurser som ellers ville råtnet ned i skogen.

NOAH-lederen sier også at hvis man insisterer på å ha sau så bør man ha kontinuerlig tilsyn, eller eventuelt plassere sauene bak et gjerde, slik de gjør i andre land. Er dette forenelig med NOAH sine mål om at dyr skal få leve fritt og ikke holdes innesperret?

Norske sauebønder passer godt på dyrene sine. De fleste er organiserte i beitelag som ansetter gjetere som er ute i skogen hver dag for å følge med på dyrene. I tillegg er elektronisk overvåkning tatt i bruk i stor grad, slik at mange har grei oversikt fra datamaskinen hjemme. Ingen ønsker at dyrene skal lide, og de fleste sauebøndene slipper det de har i hendene og springer til skogs så snart man får meldinger om syke eller skada dyr. Selvfølgelig klarer man ikke fange opp alle, og en del sau omkommer av forskjellige årsaker i løpet av beitesesongen. Mattilsynet er det organet som overvåker husdyrene i Norge, og de konkluderer med at fordelene for dyrene knyttet til beiting i utmark er større enn ulempene.

Jeg kjenner ingen beitebrukere som ønsker å ha bort alt av rovvilt. De fleste er enige om at rovdyra har en naturlig plass i naturen, og er både fascinerende og fine å se på. Men vi ønsker en balanse som gjør at beitenæringa har en fremtid hvor kommende generasjoner også skal kunne leve av å høste det naturen gir oss. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig og se at det som er bærekraftig i Norge ikke betyr det samme som i andre land. Vi må ta utgangspunkt i det landskapet vi har, planteartene vi omgir oss med og jordsmonnet vi har til rådighet. Beitebruken i utmark er en viktig bærebjelke i distriktsjordbruket, og mange små bygdesamfunn vil bli borte hvis beitedyra må vike plass for rovdyra.

Kommentarer til denne saken