Gå til sidens hovedinnhold

– Ta det opp med din nærmeste leder, sier avdelingsdirektøren til læreren som ikke makter mer

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Elin Eidsvik, det er på tide du skraper sammen smulene som er igjen av Bodøskolen, serverer dem til lederen din og lar henne smake på næringa som ungene våre skal vokse på.

Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Bodø gikk 19. nov ut i AN og slo alarm. De forteller om utslitte lærere som ser seg om etter andre yrker. Lærerne beskriver en allerede presset arbeidshverdag hvor de får tildelt stadig flere arbeidsoppgaver, samtidig som administrasjonen går inn for nye nedskjæringer.

Avdelingsdirektør i oppvekst- og kulturavdelingen Elin Eidsvik, avfeier det med at «enkeltansatte som har det utfordrende, må ta det opp med sin nærmeste leder».

Elin Eidsvik, hva mener du nærmeste leder skal/kan gjøre når utfordringene er mangel på ressurser og midler?

Rektorer og avdelingsledere har forsvinnende liten makt mot utfordringene de står ovenfor. Det er dere politikere og administrasjon som kan gjøre noe med dette. Kun dere.

Hvis dere vil at Bodø skal fortsette å vokse, og være bærekraftig og attraktiv, så må dere satse på barn og unge. Det er selvsagt. Alle skjønner det.

Boligpriser, bompenger og eiendomsskatt får stor oppmerksomhet. Men dette er økonomiske verdier vi putter inn i regnestykket når vi vurderer om vi skal flytte til byen. Eller enda mer aktuelt; flytte fra.

Det er et helt annet verdibudsjett som settes opp når skolene og barnehagene blør. Når de som skal ta vare på det dyrebareste vi har tappes for livskraft. Dette budsjettet er under kontinuerlig overvåkning i 15 år, i alle familier, fra barnehagestart til eksamen på ungdomsskolen. 15 år per barn.

Når vi innser at våre barn risikerer å stille med et dårligere utgangspunkt når retningen i livet skal stakes ut på videregående enn jevnaldrende i Tromsø, Trondheim eller på Lillehammer, da flytter vi. Til Tromsø, Trondheim eller Lillehammer.

Det kan være tøft å bryte opp, men dette regnskapet er det uaktuelt å gå i minus på. Utelukket å bli værende. Og utelukket å flytte til.

For oss er det ikke viktig at Bodø er kulturhovedstad 2024, har vei opp til turisthytta, nytt flott rådhus og konserthus for eliten. Hvis vi får en dyktig og engasjert lærer som virkelig ser barnet vårt på skolen og har tid og ressurser til å følge opp, så går vi gladelig hele veien opp til Keiservarden for egen maskin.

Alle vet betydningen en god lærer kan ha.

Hvis du vokser opp i Bodø i dag, så går du med overhengende sannsynlighet på en skole med sprengt kapasitet. Uten lærebøker, verken i fysisk form eller digital, siden skolen ikke har råd til å kjøpe nye etter at den nye lærerplanen ble innført. Du får ark, kopiert (ulovlig) fra lærebøker som du limer inn i skriveboken din.

Uten lærebøker er det ekstra krevende å være lærer, og et godt læringsmiljø er avhengig av dyktige og erfarne lærere.

Et foreldrepar i Bodø har gitt tillatelse til at vi kan fortelle deres historie: De må være «lærere» på et grupperom på skolen fordi datteren har fått skoleangst etter at klassene ble slått sammen på grunn av kuttene i 2019/20. Ikke fordi hun ikke vil på skolen. Mer enn alt annet vil hun lære, være med venner og gjøre alt det de andre barna gjør. Men hun får det ikke til. Hun klarer ikke støyen og uroen. Hun trenger mer oppfølging enn før og flere pauser.

Men hvem skal gi henne dette når lærerne er opptatt med å opprettholde ro og orden for resten av klassen? Vi vet at det finnes mange elever som henne i Bodøskolen.

På grunn av innsparingene i kommunen blir etablerte klasser kuttet opp og slått sammen og elevene får færre lærere. For mange går det fint, for mange er det vanskelig, og for mange er det veien inn til store utfordringer. De som fra før har litt ekstra i bagasjen får ytterligere utfordringer og sliter med å ha en normal hverdag. En del av dem blir et problem i klassen og forstyrrer og uroer i timene, til stor frustrasjon for både lærer og medelever.

Folkehelse og livsmestring har kommet inn i den overordna delen med den nye fagfornyelsen. Målet er at skolen skal gi kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Her svikter Bodø kommune ungene våre monumentalt. Det kan vi ikke tillate. Lærerne, og ressursene de får tildelt, er avgjørende for at dette skal lykkes. De ansatte har behov for et godt arbeidsmiljø som legger til rette og gjør det mulig å gjennomføre pålagte oppgaver.

Skolen skal utdanne elevene til å bli velfungerende voksne mennesker, som igjen skal bidra til samfunnet og vårt felles beste. Men når kommunen svikter disse barna, med kutt på kutt, blir ungene en kasteball i systemet.

Den ballen smeller rett tilbake hvis dere ikke snur nå. Det kommer til å koste Bodø kommune dyrt i framtida når sykehjemmene er sprengte og skolene legges ned. Husk dette når dere skal behandle skolebudsjettet for de neste tre årene.

Det er ungene våre som må betale prisen. Og det blir stadig færre av dem til å dele regninga.

Kommentarer til denne saken