I et debattinnlegg den 4. desember forsvarer sjefredaktør Jan- Eirik Hanssen Avisa Nordlands (ANs) redaksjonelle linje i forhold til kulturlivet i Bodø. «Vi tar lokal kultur på alvor» sier Hanssen – samtidig som Hanssen poengterer at «Avisa Nordland er slett ikke til stede på alle konserter og arrangementer i kommunene vi dekker. Det kan vi heller ikke være». Dette begrunnes med;

– store endringer i annonsemarkedet – noe som har endret journalistikken, og at

– leserne har gitt beskjed om at det er slik de vil ha det – dette gjennom «svar» via registrerte leservaner hos digitale abonnenter.

AN er en kommersiell aktør og skal selvsagt tilpasse seg markedet. Samtidig har AN en like selvsagt frihet til selv å velge hvilke markedsområder de vil satse på. Men AN har – med et tilnærmet monopol i Bodø – også et betydelig samfunnsansvar – også for den lokale kulturen.

AN har pt 39 ansatte. 17 av disse (43 %!) er journalister. I tillegg har AN et lederkorps som omfatter 4 redaktører, 2 direktører, 4 sjefer, 2 nyhetsledere, 1 salgsleder og 1 Ad Operation Manager. I redaksjonen er det 25 ansatte og i markedsavdelingen er det 14 ansatte. I en tid der markedstilpasning er viktig, må det være tillatt å spørre om et såpass stort lederkorps er et godt nok svar på markedsutfordringen.

Jeg er muligens i overkant interessert i kultur, og har vært trofast abonnent siden midt på 80-tallet, men jeg har til gode å oppleve at noen av de 14 fra markedsavdelingen har tatt kontakt for å spørre om min mening om ANs kulturprofil. Hvordan de greier å måle effekten av et produkt som AN ikke leverer, er et åpent spørsmål her.

Dette avspeiler et annet viktig samfunnstema – det digitale utenforskapet. Vi som foretrekker en analog avis og også lese en innsiktsfull og faglig kronikk og anmeldelse, teller tydeligvis ikke med når markedsavdelingen gjør sine analytiske pliktøvelser. Men – Hanssen – vi er faktisk med og betaler for den stolen du sitter på, og det bør ikke være en stor overraskelse!

AN har i det siste hatt fokus på Gatafestivalen og Oppturfestivalen – og da aller mest på lederlønningene i disse festivalene. Det er greit at AN retter et kritisk søkelys på festivaler mv., men samtidig savnes et perspektiv på samfunnseffekten og betydningen av slike festivaler. Denne effekten er behørig dokumentert i flere analyser, og det er litt underlig at AN ikke kjenner dette materialet. Innovasjon Norge har laget en «Arrangementskalkulator» som er et nyttig verktøy for å dokumentere nærings- og samfunnseffekten av kulturarrangementer og festivaler. Sammen med flere analyser av kulturfestivaler, viser dette materialet at festivaler og kulturarrangement gir svært gode resultater og betydelig verdiskaping både for bedrifter og samfunn.

Vi går inn i «frivillighetens år», og vi bør her legge til den frivillige innsatsen som også er en stor del av kulturlivet og den entusiasmen og verdiskapingen som kulturlivet gir. For oss i det frivillige kulturlivet, er det et stort savn at AN ikke lenger er en aktiv del av dette samfunnslivet, men synes å foretrekke å registrere det på trygg avstand gjennom algoritmer. Dette er svært synd, nå som vi starter arbeidet med å rigge oss for Europeisk Kulturhovedstad om 2 år. AN velger selvsagt selv om de vil gå inn i denne prosessen og «ta det lokale kulturlivet på alvor» – hvis ikke vil jeg tro at det lokale kulturlivet vil velge andre mediekanaler.