Det er mandag formiddag. Været er vakkert og veien er tørr og fin. Nederst er veien stengt og det medfører liten trafikk. Solen er lav og isen er tynn og så godt som usynlig. Vel 90 kg prøver med ett å banke hoftekulen gjennom isen og asfalten, men ... Ukens «cantariske» høydepunkt ble gjennomført – på et vis – men så måtte syklisten bli tatt hånd om av snille sanger-kolleger. Ellers hadde han måttet endre adresse. Senere, på ettermiddagen og kvelden, tiltok pinen og ambulanse ble tilkalt og Legevakten aktivisert. Derfra gikk ferden i en annen blålysbil til Nordlandssykehuset. Der tok de imot som «en konge stor», men det var ikke lett å finne årsaken til pinen. Det ble både røntgen, CT og MR. Og i alle etasjer var de både hyggelige og forekommende.

Til slutt fant de en «fin» liten brist og den var for liten til å operere. Onsdag kunne syklisten håndtakke alle på NLSH (og det var mange, men han rakk neppe alle) som hadde vært behjelpelig. I tillegg hadde Hjelpemiddelsentralen og kommunen trådt til med en «prekestol» til hjemmet og rekonvalesensen går nå tidvis om kapp med rekonvalesenten.

TAKK TIL ALLE GODE HJELPERE I VÅRT HELSEVESEN.