Hverdagen kom fort for det nye regimet i Bodø kommune. En ny rapport fra rådmannen viser et behov for 375 nye årsverk innen helse- og omsorgstjenesten fram mot 2028. Særlig kritisk er mangelen på sykepleierfaglig kompetanse; en av kommunens virksomheter mangler pr. nå 20 faste årsverk som må fylles med vikarer. Dette bør ikke komme som noen overraskelse for politikerne. De samme partier – med et unntak for KrF – som skal styre de neste fire årene, har styrt de fire siste også. Og selv om situasjonen synes klart forverret er dette ikke bare en varslet krise, men en krise som har fått vokse seg større og større på vakta til Pinnerød & co. Tiden er derfor overmoden for at det tas modige, politiske grep for å hindre at den får utvikle seg til en situasjon der liv og helse settes i fare.

Bodø kommunes økonomi var en viktig del av høstens valgkamp. Ifølge en rapport fra Agenda Kaupang har Bodø kommune god tjenestekvalitet, svake finanser og et høyt kostnadsnivå i forhold til andre kommune av lignende størrelse. «Overforbruket» er 321 millioner kroner, og særlig stor er forskjellene på utgifter til pleie og omsorg. Her bruker for eksempel Bodø 210 millioner mer enn Drammen. Og merforbruket gjelder både hjemmebasert pleie og institusjoner som sykehjem.

I valgkampen fikk dette enkelte til å hevde at kommunen er nødt til å spare inn 321 millioner kroner de neste årene. Det er en klar overfortolkning av tallene fra Agenda Kaupang. Det kan være gode grunner til at det er dyrere å drifte denne sektoren i Bodø, som at man politisk ønsker å gi den høyere prioritet og sikre en ekstra god standard. Analysen viser for eksempel at Bodø prioriterer institusjonspleie høyere enn mange andre kommuner, og det driver kostnadene i været. Men uansett forklaringer, er det ingen tvil om at Bodø kommunes største økonomiske utfordringer framover nettopp ligger innen pleie- og omsorg, ikke minst med en kommende eldrebølge.

Men tallene fra rådmannen viser at utfordringen ikke bare er økonomisk. Hele landet sliter med å få fatt i kompetent arbeidskraft innen denne sektoren, og kampen om hodene vil bare hardne til. Og det vil ennå ta mange år før samfunnet rekker å utdanne nok fagpersonell ti å dekke hele behovet. Det betyr at Bodø – innen strammere økonomiske rammer – må finne nye og smarte grep for å bli en vinner i konkurransen om fagfolket. Dette rekrutteringsarbeidet er alt i godt gang, men når åpenbart ikke langt nok. Arbeidet må derfor intensiveres, og det nye regimet i Bodø kommune må gi det aller høyest prioritet framover.