Gå til sidens hovedinnhold

Svømmehallen er en av landets beste scener

Finnes det en bedre scene noe sted i Norge? Neppe.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har i mange måneder gått gjetord om hvor bra den nye scenen i gamle svømmehallen kom til å bli. Torsdag kveld åpnet Parkenfestivalen dørene for første gang og inviterte til testkonsert med Erlend Ropstad. Publikum fikk altså endelig sjekke ut lokalet selv. Jeg tror samtlige ble imponert.

Voldsomt imponert.

For med Svømmehallen scene har byen endelig fått et lokale for artister som ikke passer inn i et sittende format i store sal i Stormen, og som er for dyre for Sinus. Nyvinningen vil romme et stående publikum på 1200 personer. I praksis betyr det at artister som tidligere reiste forbi nå kan skrive opp Bodø i sine turnéplaner. Med en billettpris på 500 kroner vil det si at Parken kan dra inn 600.000 kroner bare i billettinntekter. Gøran Aamodt og resten av staben kan altså se mot et helt annet marked når de skal booke. De kan begynne å velge fra øverste hylle. I hvert fall i nordisk målestokk.

Vafler og klor

Kulturfeltet har ligget nede i snart to år på grunn av pandemien. Når landet åpner opp en gang til høsten, man kan i hvert fall håpe, så vil artistene være mer spillekåte enn noen gang. Jeg tipper Bodø kan gå inn i den mest aktive konsertfasen noen gang. Det betyr faktisk at Svømmehallen scene kan bli like viktig for Parken som selve moderfestivalen. Og for et publikum som liker rytmisk musikk har det startet en ny tidsregning.

Hvilken scene er det så Bodø har fått? Svømmehallen ble tegnet av Thorbjørn Rodahl som i sin tid også tegnet Radisson Blu og Aspåsen skole. Bygget sto ferdig i 1969 og de neste 30 årene var det et offentlig folkebad. De fleste bodøværinger med noen år på baken husker den litt merkelige duften av vafler og klor som alltid fylte lokalene. Arkitekturen er tidstypisk, og selv om den kan oppleves både monumental, bastant og noe hard (det er brukt betong overalt) så er det likevel et vakkert bygg. Det oppleves moderne og innbydende.

Heldigvis har utbygger, kommune og Parken (som skal drifte scenen), ikke fjernet byggets egenart. Det er lagt gulv over bassenget, skliene er fjernet og rommet tilpasset med ulike materialer for å skape best mulig akustikk, men det er fortsatt den svømmehallen vi husker fra gamle dager man går inn i. Svømmehallen har karakter, egenart og personlighet. Det er et rom som preges av historie og «levd liv» i den grad man kan si det om et bygg. Svømmehallen scene har rynker. Men det er smilerynker. Og det til tross for at hele bygningsmassen ble neglisjert i mange år etter nedleggelsen av svømmebassenget i 2003.

Det er brukt millioner kroner på å lage en arena som oppfyller alle krav til god lyd/lys, rømningsveier, ventilasjon, toalettforhold (det er faktisk 18 toaletter der) og velfungerende barer. Det kan fort være en meget god investering. Kulturnæringen er for lengst profesjonalisert og opererer med akkurat de samme kravene til inntjening som alle andre næringer. Svømmehallen scene er en arena som kan generere penger hvis den driftes fornuftig og edruelig. Det har Parkenfestivalen bevist at de klarer gjennom mange år.

Vil konkurrere mot Sinus

Apropos edruelig. Torsdagens konsert var en såkalt testkonsert, sterkt preget av tiden vi lever i med den evige angsten for smitte. Kun 350 publikummere fikk komme inn. Og det ble ikke servert alkohol. Det gjorde noe med konserten. Jeg har aldri tidligere vært på en konsert med et mer lyttende publikum. Det var omtrent ikke en lyd å høre mens Ropstad spilte, og det står i grell kontrast til det tradisjonelle parkenpublikumet som gjerne har to i promille og som ikke tar fem øre for å prate i hjel en konsert.

Jo da, jeg vet, det er slik over hele landet. Bodø er ikke verre enn andre steder.

Dette kan likevel være den siste tradisjonelle rockekonserten uten alkoholservering i svømmehallen. Kravene til inntjening forutsetter alkoholsalg. Mange arrangører går så vidt i balanse når utgiftene til artisthonorar og produksjon veies opp mot billettinntektene. Det er på alkoholsalg man skaper overskudd. Prisen arrangør og artist må betale er dessverre et til dels ukonsentrert publikum.

Ikke noe malurt i begeret? Jo, litt. Parkeringsforholdene kan bli en utfordring. Torsdag var det trangt om plassene i gatene rundt Rensåsen. Og det til tross for at kun 350 billetter ble solgt. Med 1200 solgte billetter kan det bli kaos. Det er nemlig ikke en eneste parkeringsplass i tilknytning til Svømmehallen scene. Det er ikke unikt med arenaer uten parkering, men i Bodø er det tradisjon for å kunne kjøre fram til døra. La oss håpe det legges til rette for bussruter som stopper rett utenfor arenaen, spesielt på konsertdager.

Konkurransen på arrangørsiden er også helt endret nå. Jeg frykter for Sinus sin skjebne når Svømmehallen scene er i full drift. Både Stormen og Parken vil helt sikkert si at det er fullt mulig å samarbeide, og at det er plass til begge to. Og det håper jeg virkelig. Men vi kan fort ende opp med at Svømmehallen tar de store artistene som genererer penger, mens Sinus ender opp med de små. Det er Bodø kommune som eier Sinus (Stormen) og det er Bodø kommune som har inngått en langtids leiekontrakt med eier Ragnvald Anderson i svømmehallen. La oss håpe at vi ikke ender opp med kannibalisme på kulturfeltet i årene framover.

PS: DumDum Boys skulle egentlig spilt i Rensåsparken i går, som en del av Parkenfestivalen, men konserten ble som kjent avlyst på grunn av pandemien. Nå er det bare å glede seg til band av denne typen kommer til Svømmehallen scene. For selv om solokonserten med Erlend Ropstad var helt fantastisk, faktisk en av de beste jeg har vært på, så er det en stor produksjon som blir den virkelige testen for Bodøs nye storstue.

Kommentarer til denne saken