Denne uka gjennomføres Natos toppmøte i Madrid. Den finske presidenten og Sveriges statsminister er i den spanske hovedstaden for å forhandle om Nato-medlemskap med den tyrkiske presidenten, og en avtale kom på plass mellom landene tirsdag. Erdogans samtykke har vært avgjørende. For Norge vil utfallet av forhandlingene få stor betydning.

På veien fram mot fullt medlemskap må alle Natos medlemsland akseptere Sverige og Finlands inntreden. Tyrkia er det av Natos medlemsland som har vært mest kritisk til en utvidelse av forsvarsalliansen i Norden.

Våre nabolands forsvarspolitiske helomvending fått stor oppmerksomhet, men først og fremst som en utenrikssak. Men konsekvensene for oss her hjemme er såpass betydningsfulle at de er verdt mer oppmerksomhet enn de har fått.

Svensk og finsk Nato-medlemskap vil gjøre Norge tryggere. Medlemskap vil bety forskjellen mellom tillit til gode naboer og absolutte forpliktelser til å stille opp for hverandre militært. Om Sverige og Finland går inn i Nato kan vi stole på at de helt garantert vil stille opp i en tilspisset situasjon. Og de kan stole på at vi stiller opp for dem. Natos traktat forplikter medlemslandene på denne militære solidariteten. Sikkerhetsgarantien man selv får, avhenger av at man selv stiller opp.

Den gjensidige, sikre forpliktelsen om militær støtte i Norden gir også store muligheter til å styrke vår felles kampkraft gjennom samarbeid. For eksempel vil vi da samlet ha 250 moderne kampfly, hvorav 150 er nyinnkjøpte F35. Slike samlede ressurser gir en betydelig stridsevne på kort sikt gjennom støtte på tvers av landegrenser i Nato. For eksempel ved et angrep på Nord-Norge, eller på våre allierte i Baltikum. Terskelen for å angripe oss – den krigsforebyggende terskelen – heves.

Vi har militært samarbeid i Norden allerede i dag, for eksempel gjennom felles øvelser. Men med forpliktelsene gjennom Nato, kan vi legge til grunn samarbeid på en helt annen måte. I Nato kan vi planlegge, lede og gjennomføre operasjoner sammen. Samarbeid innen luftforsvar gir for eksempel en helt annen fleksibilitet i møte med angrep. Vi kan på en helt annen måte bruke – og stole på at vi kan bruke – nord-svenske og nord-finske luftbaser under et angrep på Nord-Norge, eller svensk og finsk jernbane og veinett til forsyninger og transport.

At robustheten i å kunne stole på svensk og finsk infrastruktur er viktig, ble tydelig illustrert da Badderen bru på E6 i Kvænangen raste sammen for noen uker siden: All trafikk måtte sendes 163 km gjennom Finland.

Flere har argumentert for at Natos Norden-politikk kan bli dårligere for Norge med flere nordiske Nato-medlemmer. Det kan bidra til å «marginalisere rollen til Norge i Nato», har oberst Arvid Halvorsen nylig uttalt til Dagbladet. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skrev tilsvarende i den konservative nettavisen Minerva samme dag, at vi kan få en sikkerhetspolitisk utfordring i at «Natos oppmerksomhet bevisst eller ubevisst graviterer mot det baltiske området» - på bekostning av Norges særlige interesser i havområdene i nord.

Dette fremstår likevel mindre betydningsfullt enn verdien av at flere land sitter «på vår side av bordet» i Nato. Vi har et betydelig nordisk interessefellesskap og tenker mye likt om forsvar. Et nytt notat fra forskningsinstituttet Nupi trekker blant annet fram at vi har delte bekymringer rundt Russland som sikkerhetsutfordring og et stort fokus på nærområdene våre i Norden.

Ser vi til diskusjonene på og rundt Nato-toppmøtet i Madrid er det tydelig at andre Nato-land har egeninteresser som ligger oss fjernere. Å bidra til stabilitet i Afrika, Middelhavet og Stillehavet er viktig, men mindre viktig for Norden enn å sikre våre nærområder i nord. Stillehavet er en bekymring som ligger USA nært, mens Afrika ligger rett over Gibraltar-stredet for Spania. De fellesnordiske forsvarsinteressene får større tyngde i Nato med flere nordiske medlemmer. Dét er mer betydningsfullt enn hvilke deler av disse felles-nordiske interessene som skal vektlegges.

Nytt strategisk konsept for Nato er den formelle møteplanens viktigste punkt på Madrid-toppmøtet. Fra Norge er utfallet av forhandlingene mellom Erdogan og våre naboer kanskje vel så spennende.

I nyeste langtidsplan for Forsvaret – forsvarssektorens viktigste dokument – står Forsvarets oppgaver listet opp i ni punkter. De to første er å sikre en troverdig avskrekking og å forsvare Norge og allierte. Begge deler blir enklere med våre nordiske naboer i Nato som felles nordisk forsvarsallianse.