Bevisene som felte Ludgivsen

Dømt: Svein Ludvigsen ble dømt til fem års fengsel for å ha utnyttet sin posisjon for å oppnå seksuell omgang.

Dømt: Svein Ludvigsen ble dømt til fem års fengsel for å ha utnyttet sin posisjon for å oppnå seksuell omgang. Foto:

Av

E-poster, egne løgner, Facebook og Messenger-meldinger, overvåkningsvideoer og tre asylsøkere var blant bevisene som felte den tidligere så mektige Svein Ludvigsen.

DEL

(Nettavisen): Torsdag ble tidligere fiskeriminister og fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, dømt til fem års fengsel for å ha utnyttet sin posisjon for å oppnå seksuell omgang med tre unge mannlige asylsøkere.

Påstanden om straff fra statsadvokat Tor Børge Nordmo var fengsel i fem og et halvt år.

Ludvigsen fikk beskjeden allerede onsdag kveld, rundt klokken 20.00.

– Han ble veldig overrasket og veldig skuffet. Han anker dommen, sa forsvarer Kai Vaag til Nettavisen.

– Det er flere grunner til at vi anker. For det første mener vi retten har lagt til grunn et for lavt beviskrav. Vi stiller også spørsmål ved om det er brukt riktig lovanvendelse. Retten legger til grunn at han skal ha misbrukt sin stilling som fylkesmann og utnyttet noen i en sårbar situasjon. Det mener jeg det ikke er grunnlag for.

I retten kom det også fram at Ludvigsen hevdet at han ikke kjente en av de tre fornærmede, men at han hadde invitert ham på middag og kveldstreff i Oslo. Troverdigheten hans ble ikke levnet særlig verdi.

Solberg: – Alvorlig sak

Dommen fikk også statsminister Erna Solberg (H) til å komme kort på banen:

– Dette er en alvorlig sak. Men det er ikke naturlig å kommentere dommen nå siden den ikke er rettskraftig, sier hun til Nettavisen.

Den tidligere Høyre-politikeren Ludvigsen bor i dag i Tromsø kommune, og har i en årrekke vært en sentral person i eliten i det norske samfunnet, og Nord-Norge spesielt. 72-åringen har også vært banksjef, og fra oktober 1993 var han stortingsrepresentant i to perioder, før han ble fiskeriminister fra 2001 til 2005.

Han tiltrådte som fylkesmann i Troms i januar 2006, et embete han hadde fram til han fratrådte, etter eget ønske, 18. juli 2014, da han ble pensjonist.

3. januar 2018 kom sjokket. Ludvigsen ble pågrepet og siktet i saken.

72-åringen har hele tiden nektet straffskyld, og gjør det fortsatt.

Men dette var ikke første gangen Ludvigsen var i politiets søkelys. 21. desember 2015 ble han anmeldt av en ung asylsøker. Det ble foretatt ransaking hos Ludvigsen, og gjennomført andre etterforskningsskritt. Men saken ble henlagt. Anmelder (Fornærmet 3) er en av de tre fornærmede i saken som Ludvigsen nå er dømt i.

1. desember 2017 ble politiet kontaktet av en person ved Utekontakten i Asker og Bærum. Fornærmet 1 i saken, den hovedfornærmede som er fra Afghanistan, fortalte om overgrep Ludvigsen hadde begått mot ham i perioden fra sommeren 2011 til 18. juli 2014.

I 2015 ble han norsk statsborger.

Fornærmet 1 hadde også et bilde fra ett tilfelle da han og Ludvigsen hadde seksuell omgang, et bevis som skulle bli svært sentralt, og bidro til å felle den tidligere mektige samfunnstoppen.

Overgrepene skal ha skjedd på Ludvigsens hytte på Andselv, i hans bolig på Sommerøy, på Fylkeshuset i Tromsø og på ulike hoteller i Oslo. Fornærmet 1, som er født i 1993, var på det yngste 17 år på gjerningstidspunktet.

Ludvigsen og tenåringen hadde seksuell omgang ved flere anledninger. 72-åringen er nå også dømt for å ha utnyttet sin posisjon overfor særlige sårbare og ressurssvake enslige asylsøkere, ved å forlede dem til å tro at han hadde makt og myndighet til å gi og frata dem oppholdstillatelse og statsborgerskap.

25. januar 2018 intensiverte politiet etterforskningen mot Ludvigsen. Fornærmet 2, født i 1992, mente seg også utsatt for overgrep av Ludvigsen. Det var en miljøarbeider ved Silsand ungdomshjem, og en barnevernsleder i Salangen kommune som varslet politiet. Fornærmet 2 er lettere psykisk utviklingshemmet, og kom til Norge som asylsøker sammen med sin mor og to søsken i august 2002.

Ludvigsen oppsøkte Fornærmet 2 flere ganger på Silsand ungdomshjem, hvor han bodde. Det var også daværende fylkesmann Ludvigsen som overlevert norsk statsborgerskap til den unge mannen i 2009 under en seremoni.

Fornærmet 2 mente seg utsatt for et seksuelt overgrep rundt månedsskiftet mai/juni 2014.

Fornærmet 3, opprinnelig fra Somalia, er født i 1984. I 2003 kom han som asylsøker til Norge, og fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse året etter. Fornærmet 3 er tidligere dømt for trygdebedrageri i Norge, og det ble opprettet utvisningssak mot ham i 2015.

Utvisningssaken er satt på vent, fordi han var et sentralt vitne i saken mot Ludvigsen. Han har fortsatt midlertidig opphold i Norge. Han har ment seg utsatt for overgrep av Ludvigsen ved tre anledninger fra sommeren 2014 til 7. september samme år. Dette skal ha skjedd på parkeringsplasser, og på et rom på Amalie Hotell i Tromsø.

I denne perioden var Fornærmet 3 enslig asylsøker uten varig opphold i Norge. Han trodde også at Ludvigsen hadde makt og myndighet til å skaffe varig opphold i Norge, i tillegg til bolig.

Hovedfornærmede

Fornærmet 1 forklarte seg om flere seksuelle overgrep i politiavhør. Dette benektet Ludvigsen i politiavhørene, og i rettsmøter i forbindelse med framstilling for varetektsfengsling. I dommen heter det:

«Dette har som nevnt i sin helhet vært bestridt av tiltalte fram til han avga forklaring under hovedforhandlingen (rettssaken, red.anm.). Han erkjente da seksuell omgang i form av gjensidig (...), i Oslo i oktober 2014, oktober 2015 og i november 2017. Det siste tok XX (Fornærmet 1, red.anm.) bilde av. Bildet viser tiltalte og XX naken mens tiltalte (...).»

Retten slo også fast at Ludvigsen har erkjent omfattende kontakt med Fornærmet 1, og at den hadde strukket seg over flere år. Det har vært snakk om overnattingstreff i Ludvigsens hytte, bolig, møte på restaurant og hoteller i Oslo.

I dommen kommer det også fram at den tidligere fiskeriministeren møtte Fornærmet 1 for første gang på Furulund mottak for enslige asylsøkere i Tranøy i 2009.

«Tiltalte fikk da noe mer kontakt med XX enn de øvrige beboerne i forbindelse med at han kunne en del engelsk og da kunne tolke litt for de andre asylsøkerne.»

Videre kommer det fram at Ludvigsen og Fornærmet 1 ved en tilfeldighet møttes på Finnsnes en gang mellom 2009 og 2010.

«Tiltalte sa da at han (XX, red.anm.) kunne få en telefon slik at de kunne ha litt kontakt f.eks. på Facebook. Tiltalte skaffet fornærmede en telefon. De ble venner på Facebook 12. februar 2011.»

Retten slår fast at det er ubestridt fra Ludvigsens side at Fornærmet 1 ble hentet flere ganger der han bodde. Det var også flere overnattingsturer. Ved en anledning, i 2011, var Fornærmet 1 sammen med Ludvigsen på hytta og på hjemstedet på Sommarøy i en periode på 12 dager.

Da var asylsøkeren 17 år.

«Retten legger til grunn at det skjedde en rekke tilfeller av seksuell omgang på disse turene i 2011. Det skjedde på bl.a. hytta og i et dusjanlegg tiltalte hadde tilgang til ved Skogbrukets hus. Tiltalte fikk XX til å (...) og (...) ham, og gjennomførte (...) samleier med ham. Det er på det rene at det også ar andre til stede under deler av denne hytteturen, blant annet tiltaltes (...), men retten kan ikke se at dette er noe som tilsier at det ikke skjedde seksuell omgang slik som fornærmede forklarer», står det i dommen.

Den fornærmedes troverdighet styrkes også av detaljer han har forklart seg om, om kroppsdeler til Ludvigsen som han selv ikke fortalte om til Fornærmet 3. Han har også forklart seg om helseopplysninger som berører Ludvigsen.

Lettere psykisk utviklingshemmet

Den andre fornærmede i saken, som er lettere psykisk utviklingshemmet, forklarte seg om ett tilfelle av seksuelt overgrep fra Ludvigsen. Han ble avhørt gjennom et såkalt tilrettelagt avhør ved Statens barnehus i Tromsø og Oslo, henholdsvis 7. februar og 17. april 2018.

Tilrettelagte avhør gjøres med barn og sårbare voksne som er fornærmet i straffesaker.

«Tiltalte mener at fornærmede lyver og at han aldri har hatt noen seksuell kontakt med vedkommende. Han kan heller ikke erindre noen kontakt med fornærmede, og opplyste i politiavhør at han egentlig ikke kunne huske ham i det hele tatt.

I retten opplyste tiltalte at han ved nærmere sjekk av notater, saksdokumenter m. v., ser at han har hatt noen kontakt på institusjonen Nymogården i forbindelse med at fylkesmannsembetet var på tilsyn der.

Han mener også å ha truffet ham på Silsand ungdomshjem, som en av mange det var kontakt med i forbindelse med besøk der. Tiltalte kan ikke huske å ha truffet fornærmede i Oslo, men kan heller ikke utelukke det. Han kunne imidlertid utelukke å ha møtt ham på hotell», står det i dommen.

Retten mener Ludvigsens forklaring er påfallende. Etter rettens syn har Ludvigsen relativt god kjennskap til fornærmede. Det vises blant annet til at Ludvigsen var innom flere ganger for å besøke ungdom på Nymogården, da Fornærmet 2 var plassert der.

«Dette kunne skje ved at han kom alene på kveldstid eller var der på formelt tilsyn i regi av fylkesmannsembetet. Ved to anledninger kom han til institusjonen en fredag ettermiddag etter normal arbeidstid, og ville besøke YY (Fornærmet 2, red.anm.) og en annen navngitt ungdom», heter det i dommen.

En medarbeider på institusjonen ba Ludvigsen ved ett tilfelle om å vise legitimasjon, noe han ikke hadde.

«(...), men han kunne opplyse at han var fra fylkesmannen. Klokka var da rundt 21.15, og han (medarbeideren) nektet tiltalte å komme inn da det nærmet seg leggetid ved institusjonen», står det i dommen.

Det kommer også fram at han vitner mener Ludvigsen tok seg spesielt godt av Fornærmet 2, og at Ludvigsen kunne bli omtalt som onkel Svein, av den fornærmede.

I november 2009 fikk Fornærmet 2 norsk statsborgerskap, som ble høytidelig delt ut på Fylkeshuset i Tromsø. Det var Ludvigsen som ledet seremonien og delte ut statsborgerskapet til asylsøkeren.

Spor på mobiltelefonen til Ludvigsen viser at han hadde kalenderoppføringer der det sto skrevet at han skulle besøke Fornærmet 2. I tillegg bemerker retten følgende, om kontakten mellom Ludvigsen og den fornærmede:

«Det er på det rene at tiltalte og fornærmede i alle fall hadde kontakt på Messenger hvert år i perioden 17. mars 2011 til 27. mai 2014 (...). Slik retten leser meldingsutvekslingen, er det en «samtale» mellom to personer som kjenner hverandre. (...). I november 2011 framgår det at tiltalte reagerer på et bilde fornærmede har lagt ut, tydeligvis på Facebook, og sier han sletter fornærmede som venn dersom han legger ut slike bilder på nytt.»

Kontakt på e-post og SMS

Den tredje fornærmede har bodd flere ulike steder i Norge, men har bodd i Tromsø siden 2011. Ifølge dommen hadde Fornærmet 3 et engasjement som renholder ved Fylkeshuset i Tromsø, og i den forbindelse gjorde han renhold hos Fylkesmannen og på Ludvigsens personlige kontor.

«De kom i prat og tiltalte ga komplementer for den jobben ZZ (Fornærmet 3, red.anm.) gjorde. I denne forbindelse overrakte tiltalte et krus med fylkesmannens logo og visittkortet sitt til ZZ», står det i dommen.

Retten mener dette skjedde før 18. juli 2014, da Ludvigsen frivillig trakk seg som fylkesmann i Troms. I retten ble det lagt fram e-poster og SMS-er mellom Ludvigsen og Fornærmet 3. I noen e-poster hadde de blant annet følgene korrespondanse:

17. juli 2014 kl. 10.05:

«Hei ZZ min venn. Ny e-postadresse fra 18. juli: xxxxxx_frisurf.no Jeg inviterer på lunsj en dag. Hilsen Svein»

17. juli 2014 kl. 21.39 (oversatt til norsk med Google translate:

«Hei kjære Svein. En bursdag er bare det første døgnet i nok en 365 dagers reise rundt solen i sommeroya. Hilsen Nye din venn ZZ»

9. september 2014 kl. 12.37 (fra ZZ til Ludvigsen, oversatt til norsk med Google translate):

«Hei Jeg tenker på deg ønsket å fortelle deg selv om jeg ikke er klar for deg mitt sinn er hjerneslag deg. Og jeg er enig med deg i de seks ukene det tid kommer til å gå fort og glad for å se deg igjen.»

9. september 2013 kl. 12.48:

«Det var nå vakkert skrevet, gode venn. Du får ha en fin dag. Svein»

Retten slår fast at de møttes tre ganger. Men det er et omstridt tema om Ludvigsen og Fornærmet 3 også hadde seksuell omgang ved de tre møtene, slik den fornærmede forklarte.

«Tiltalte skal ha opplyst at han hadde mange bekjentskaper og kjente folk i UDI. Det skal også ha blitt snakket om at han kunne hjelpe med å skaffe fornærmede jobb i oljebransjen og et eget sted å bo.

De kjørte til et sted nord på Tromsøya, og ZZ har opplyst at tiltalte da spurte om han kunne (...) ham. Tiltalte tok deretter (...) ut av buksa. Fornærmede har opplyst at han var nølende og ville viset at han ikke ville dette.

Han lente seg derfor bakover og sa han ikke ville. Tiltalte ba han prøve, og fornærmede valgte å (...) tiltalte. Etter dette kjørte de på en bensinstasjon hvor tiltalte spanderte mat og drikke på fornærmede. Det siste har tiltalte bekreftet», står det i dommen.

Den 6. september 2014 inviterte Ludvigsen Fornærmet 3 til sitt rom på Amalie hotell i Tromsø. Den fornærmede har forklart at tiltalte begynte å berøre ham og skrøt av kroppen hans. Deretter dusjet de og hadde samleie, hvor begge var aktive.

Ludvigsen har nektet enhver form for seksuell kontakt, og mener ZZ lyver om dette.

«Retten finner bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningens post IV. Ved bevisvurderingen har retten vektlagt fornærmedes forklaring slik den framkom i retten, sammenholdt med den øvrige dokumentasjon som underbygger troverdigheten i denne forklaringen.

Forklaringen framstår med indre sammenheng og uten logiske brister, selvmotsigelser e.l. Han har i det alt vesentlige gitt samme forklaring til retten og politiet (...),»heter det i dommen.

Her slås det også fast at Fornærmet 3 har gjentatt den samme beskrivelsen av hendelsesforløpet over tid, helt fra saken ble anmeldt i 2015 og fram til i dag.

«Alle instanser som har hatt kontakt med ZZ har fått inntrykk av en person som sliter med å ha blitt utnyttet, som føler betydelig skam i forhold til dette og også har en betydelig redsel for at det skal bli kjent i det somaliske miljøet. Ingen har opplevd noe i hans forklaringer, framstillinger og væremåte som gir retten holdepunkter for at han ikke har snakket om reelle opplevelser med tiltalte (...).

ZZ har hele tiden vært klar på at årsaken til at han hadde sex som beskrevet ovenfor, var at tiltalte hadde fortalt at han kunne hjelpe han med jobb, bopel og ikke minst oppholdstillatelse. Fornærmede har forklart det dette var et tema allerede på tiltaltes kontor, og at tiltalte da spurte om han hadde oppholdstillatelse. Ved samme anledning strøk han på tiltaltes mage og ga han kompliment for denne», fastslår retten.

– Kynisk og alvorlig

Retten levner ikke Ludvigsen mye ære eller troverdighet. Nord-Troms tingrett mener Ludvigsens handlinger framstår med et systematisk preg og har pågått over lang tid. Retten mener også at det utvilsomt har vært en betydelig psykisk belastning å stå i den situasjonen at seksuell omgang med en eldre mannlig maktperson kunne påvirke deres rett til opphold i Norge, og at de kunne bli returnert til hjemlandet, med negative følger.

«Ved straffutmålingen må det i vesentlig grad legges vekt på tiltaltes utnyttelse av det betydelige overmaktsforholdet som lå i at han som fylkesmann forledet unge innvandrere i en sårbar situasjon, til å tro at han var i posisjon til å frata dem retten til opphold i landet. Når dette så ble benyttet til å oppnå seksuell omgang, framstår det som kynisk og alvorlig», skriver retten.

De poengterer også at to av de fornærmede har blitt utsatt for seksuell omgang flere ganger, noe som er skjerpende. De understreker igjen at det mest graverende er utnyttelse av stillingen og overmaktsforholdet.

«Tiltaltes handlinger preges av å bygge opp tillit til de fornærmede gjennom å vise omsorg og interesse for deres utfordrende situasjon, for deretter å utnytte tilliten til egen seksuell tilfredsstillelse. Retten finner det ikke tvilsomt at alle de fornærmede var sårbare personer og at tiltalte var kjent med dette.

Den seksuelle omgangen har også vært av alvorlig karakter med både (...) og (...) samleier. For fornærmede XX er saken særskilt alvorlig ved at han allerede som mindreårig ble utsatt for overgrep, og at det fortsatte i en årrekke.

Dette har preget ham sterkt og gitt ham varige mén (...). Noen av de seksuelle handlingene hadde også et innslag av makt og fysisk krenkelse (...)», står det i dommen.

Retten slår også fast at det ikke er formildende forhold som bør vektlegges ved utmåling av straff, heller ikke at det er snakk om forhold som ligger tilbake i tid. Retten vektlegger heller ikke at Ludvigsen under rettssaken tilsto å ha hatt seksuell omgang med én av de fornærmede.

«Det framstår imidlertid som graverende at man til tross for å være avbildet under seksuell omgang med vedkommende, fortsatt benekter at det har skjedd og således setter fornærmede i en ytterligere krenkende situasjon ved å beskylde han for å fare med usannheter», heter det i dommen.

743.000 i erstatninger

Fornærmet 1 ble tilkjent 223.000 kroner i menerstatning, og 250.000 kroner i oppreisningserstatning (erstatning av ikke-økonomiske tap), til sammen 473.000 kroner.

Fornærmet 2 fikk 120.000 kroner i oppreisningserstatning, og Fornærmet 3 ble tilkjent 150.000 kroner i oppreisning.

Til sammen er Ludvigsen dømt til å betale 743.000 kroner i erstatningssummer.

I dommer står det også:

«De fornærmede underbygger hverandres forklaringer, og man kan etter rettens syn utelukke at det foreligger falsk anmeldelse med tanke på økonomiske motiver, hevn, skuffelse e.l.

Etter rettens syn er det vanskelig å se for seg hvordan tre unge muslimske menn fra Somalia og Afghanistan – hver for seg – skulle lage en fortelling om et så stigmatiserende forhold som homoseksuell omgang med en 65–70 år gammel mann, med den betydelige stigmatisering og risiko for negative konsekvenser en kjennskap til dette vil gi i eget miljø.

Den måten de fornærmedes historier har framkommet på overfor andre instanser, underbygger også troverdigheten i deres forklaringer.»

– Fra påtalemyndighetens side er vi tilfreds med at retten har kommet til resultatet om fem års fengsel på bakgrunn av en grundig bevisvurdering. At straffen blir lavere enn vår påstand er basert på en konkret vurdering fra retten, jeg har ikke noen kommentar til akkurat det, sier statsadvokat i Troms og Finnmark Tor Børge Nordmo til Nettavisen.

– Ludvigsen har rett til å anke, og benytte de mulighetene som finnes i rettsapparatet. Det er slik systemet vårt er bygget opp.

Artikkeltags