Gå til sidens hovedinnhold

Svar til Øystein Aalstad

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så det var så så hardt på 50/60-tallet? Jeg kjenner at jeg blir litt små-provosert av det som skrives her. Det er mulig at det var skikkelig hardt på 50/60-tallet, men sist jeg sjekket så var det ikke denne generasjonen som opplevde krigen, som bygde opp landet igjen etter at blant annet Bodø by var bombet sønder og sammen. Det var nok din foreldregenerasjon det. Ikke de som vokste opp på 50-tallet. Og de som var født på 70-tallet og som var unge voksne i overgang mellom 80 og 90 tallet.

Jeg vil anbefale deg at du leser litt statistikk fra denne tiden. Denne tiden bar preg av høy arbeidsledighet og var man ikke god nok på skolen, fikk man ikke tilbud om videregående. Det var vanskelig å få jobb og ingen skolegang var hverdagen til mange. I dag får de unge tilbud om videregående opplæring. Mange får ikke tilbud der de bor (eller utdannelsen de ønsker finnes ikke der de bor) og må flytte hjemmefra og på hybel som 16 åring.

I dag kan man se langt etter en liten jobb dersom man ikke har fullført 3-årig videregående skole. De unge i dag må gå mange år på universitet for å få jobbene de ønsker. Før holdt det i massevis med ett år eller to universitetsutdanning. I dag konkurreres det om jobber hvor man snakker mastergrad (5 år på universitet). Yrkesskoleutdanningene er også blir lengre enn de var i din tid.

I og med at man må gå så pass lenge på skole, er de fleste unge i dag godt oppi 30 årene før de får mulighet til å etablere seg. Dette gjør at de har hatt vanskelig for å spare, siden studielån og stipend ikke har økt i noen særlig grad siden 2000 tallet. Dette gjør at mange studenter i dag studerer full tid og jobber fulltid. Ikke får de lån til egen bolig heller.

Så tenk deg litt om. Det var kanskje tøft for deg men det er jaggu meg ikke bare du og din generasjon som skal ha ros.

Kommentarer til denne saken