Svalbardtraktaten 100 år – hva nå?

Svalbard er i vinden, men også i stor endring. Klimaendringene er mer dramatiske og skjer med større hastighet i Arktis enn ellers i verden.

Svalbard er i vinden, men også i stor endring. Klimaendringene er mer dramatiske og skjer med større hastighet i Arktis enn ellers i verden.

Av
DEL

KronikkSvalbard er i vinden – igjen. Interessen for øygruppen bare fortsetter å øke. Og etter ni samfulle dager med Svalbard minutt for minutt på NRK vil nok interessen øke enda mer. NRK-sendingen var en av mange markeringer av Svalbardtraktaten, som fylte 100 år 9. februar, en merkedag som går de fleste hus forbi, men ikke alle. Selv om konfliktene rundt Svalbardtraktaten disse 100 årene har vært små, ligger den som et bakteppe for alt som skjer i nord.

Traktaten er et barn av fredsforhandlingene etter første verdenskrig, og ble underskrevet i et helt annet politisk og økonomisk landskap enn vi har i dag. Det var neppe noen i Paris den dagen i februar 1920, som så for seg hvor viktig Svalbard ville bli 100 år senere, både for geopolitikken og internasjonal shipping.

Da jeg kom til Svalbard for første gang i april 1981, var det ikke en eneste turist å se. Det fantes ikke vanlige hoteller i Longyearbyen, og mat og proviant måtte bestilles gjennom Store Norske Kullkompanis proviantlager, eller vi kunne få proviantkasser fra Polarinstituttet. Jeg overvintret på en liten forskningsstasjon noen mil utenfor Longyearbyen, og var prisgitt infrastrukturen som Store Norske lot oss ta del i.

På denne tiden var det arktiske klimaet relativt stabilt. Vi hadde ikke hørt om snøskred i Longyearbyen, eller at Longyearelva kunne forårsake flom. Vi trodde at permafrosten ville være nettopp det – permanent, og at isbjørnen holdt seg ved iskanten og bare sjeldent vandret rundt i byen. Vi visste også at Svalbardreinen år om annet ville sulte på grunn av plutselig ising av beiter; det var nettopp Svalbardreinen vi studerte den gangen tidlig på 80-tallet. Jeg har et litt nostalgisk forhold til tiden før klimaendringene kom, og til tiden da vi visste at sjøisen ville legge seg hele vinteren. Og kanskje er jeg bittelitt nostalgisk for den tiden da Longyearbyen ikke var en turistgate full av butikker og turister i veldig store dunjakker. Men det er å gå baklengs inn i fremtiden.

Svalbard er i vinden, men også i stor endring. Klimaendringene er mer dramatiske og skjer med større hastighet i Arktis enn ellers i verden. At Svalbard opplever snøskred, grus og gjørmeskred, flom og en isfri Isfjord, illustrerer dette godt. I tillegg til klimaendringene som er synlige og bekymringsfulle, har det økonomiske ståstedet endret seg fra kulldrift til turisme, utdanning og forskning. Dette er en villet politikk som sikrer tilstedeværelse og økonomisk aktivitet på øygruppen i en tid da verdens øyne er rettet mot både ressurser og isfri skipstrafikk tvers over Nordpolen. Svalbardtraktaten stipulerer at innbyggere og bedrifter i medlemslandene har like rettigheter til å etablere seg eller sin bedrift. Det er altså ikke nasjonene som har rettighetene, men deres innbyggere og næringsliv. Dette gjør at Longyearbyen er et fargerikt og internasjonalt samfunn.

Svalbard er i endring – på mange måter. Øygruppen har som andre arktiske steder sårbar natur som påvirkes sterkt av klimaendringene, men også av menneskelig aktivitet. Spor etter beltekjøretøy som kjørte over tundraen for mange tiår siden og presset sammen permafrosten, er mer synlige nå enn da de ble laget. Ingen kan spå nøyaktig hva fremtiden vil bringe for Svalbard og folkene som bor der, men dilemmaer og utfordringer står i kø.

Hvordan skal politikere og næringsliv håndtere økt turisme samtidig som ferdsel i ikoniske områder begrenses? Hvordan skal Norge kunne forsvare den økende mengden turister som flyr til Svalbard samtidig som målet er å kutte utslipp? Hvordan skal Norge forvalte Svalbardtraktaten i et endret geopolitisk landskap? Eller i en ny økonomisk virkelighet der nordområdene blir viktigere?

De raske og dramatiske endringene som skjer på øygruppen vil gi oss verdifull kunnskap om dilemmaer og utfordringer vi også i økende grad ser på fastlands-Norge. Det er derfor grunn til å reflektere grundig over håndteringen av disse dilemmaene.

  • Svalbards fremtid er tema for torsdagens Lytring i Stormen bibliotek, som har tittelen: Svalbard - Fra ingenmannsland til allemannsland.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags