Gå til sidens hovedinnhold

SV overvurderte egen vekt i regjeringsforhandlingene, gjør de det også i budsjettprosessen kan de bli den store taperen

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag gjenopptas pokerspillet om regjeringsmakt mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV har satt seg selv på gangen, og spekulasjonen om hvem som blir tapere og vinnere i denne prosessen er for lengst i gang.

Jonas Gahr Støre er den åpenbare taperkandidaten etter at hans foretrukne trepartisamarbeid er lagt i grava. Mens Trygve Slagsvold Vedum fikk det akkurat som han ville; en regjering uten SV.

Slik sett er han nok øyeblikkets vinner, men det er et helt åpent spørsmål hvor lenge det vil vare.

De to partiene skal nå utmeisle en regjeringsplattform, og får Sp for stort gjennomslag der for sin politikk befestes inntrykket av Støre som taper. Det vil Ap neppe kunne tillate uten helt å tape ansikt.

Det kan derfor hende at Sp vil slite mer med å få gjennomslag for sine saker i en regjering med kun Ap, enn om også SV var med.

Ap har nesten dobbelt så mange stortingsrepresentanter som Sp, og partiene lengre til venstre sliper alt knivene. Så Ap kan neppe tillate seg å la regjeringen gå for mye mot sentrum, uten å risikere et velgerras.

Nå er Senterpartiet drevne hestehandlere, og forlater de regjeringsforhandlingene risikere Ap at partiet vender tilbake til den høyresiden de forlot i 2005.

Men faren for det er neppe stor; i så fall vil Sp miste all troverdighet etter å ha bygget seg opp på nettopp sin motstand mot høyresiden.

Uansett bør vi være varsomme med å si for skråsikkert hvem av Støre og Vedum som ender opp med vinnerkortet før regjeringsplattformen er klar.

Hva så med SV? Vinner eller taper i dette spillet? Også det er vanskelig å si.

SV selv mener åpenbart at de vil få større innflytelse utenfor enn i regjering. En rødgrønn mindretallsregjering vil måtte vende seg til dem for å få et statsbudsjett gjennom.

Det åpner for å knytte en eventuell budsjettavtale til krav på andre områder, for eksempel klima. På samme måte som Frp fikk strammet inn asylpolitikken ved å nekte å inngå budsjettavtaler med Solberg-regjeringen ellers.

Samtidig bør SV spørre seg; fikk virkelig Frp økt innflytelse da de gikk ut av regjeringen?

For Frp startet der høsten 2013; i regjering sammen med Høyre. Den gang var de like livredde for å gå i SV-fella, som SV er i dag. SV-fella er da SVs elendige oppslutning sist de satt i regjering, og ble oppfattet som et vedheng til Ap.

Frp unngikk den fella, fordi de hadde lært av SV, og SV kunne nok også unngått fella selv denne gang om de hadde blitt med i regjering. Og der oppnådd mye mer enn de vil gjøre i opposisjon.

Ser vi på konkrete resultater er det nemlig ingen tvil om at Frp fikk mye mer gjennom i regjering enn i opposisjon. For å være ærlig; hvem har hørt særlig mye om Frp siden januar 2020? Og høstens valgresultat ble vel heller ingen høydare for partiet.

Slik sett risikerer faktisk SV å bli den store taperen i dette spillet. Partiet gambler i stor grad på at Ap ikke tør unnlate å gi dem klimagjennomslag. Her kan det hende de gjør opp regnskap uten vert.

Joda, mange velgere er opptatt av klima, men det virker faktisk ikke som om det store flertallet av dem ønsker seg SVs løsninger. For selv om de såkalte klimapartiene gikk fram ved dette valget fikk de langt fra flertall.

På det nye Stortinget er det for eksempel 133 representanter som vil ha fortsatt oljeleting, bare 32 som vil stoppe letingen. Den politiske kjøttvekta ligger altså solid plassert på letesiden. Plassert der av norske velgere.

Det er mulig SV har undervurdert dette faktum, og overvurdert sin egen vekt i disse regjeringsforhandlingene. Nå risikerer de å gjøre det samme når det gjelder budsjettforhandlingene, for kjøttvekta flytter seg neppe mye det kommende året.

Slik sett kan det hende SV ville oppnådd mye mer om de hadde vært villige til å kompromisse litt for å bli med i regjering. Plass der betyr nemlig ikke bare svarte limousiner og romslige kontorer, men også direkte innflytelse på hvilken politikk som føres.

Nå blir makta i beste fall indirekte, og det er nesten alltid et svakere utgangspunkt. Enten man spiller poker eller svarteper.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.