Virkningene av den grusomme krigen i Ukraina har som kjent satt debatten i gang i Sosialistisk Venstreparti. Skal man fjerne SVs programpost om at man ønsker en utmeldelse av NATO når et reelt alternativ foreligger?

SV har sine røtter i Arbeiderpartiet. I 1961 ble radikale medlemmer der ekskludert for sitt politiske ståsted og da spesielt om forsvarspolitikk og utenrikspolitikk. Ekskluderingen endte med at flere medlemmer i Ap brøt ut og stiftet Sosialistisk Folkeparti (forløperen til SV). Man ønsket ikke å være alliert med et imperialistisk USA. Et USA som fører sine kriger rett som det er og folkeretten blir brutt for fote. Det var også særdeles vanskelig å stå i allianse med nasjoner som besitter atomvåpen som man også tok sterkt avstand fra. SF la sitt ståsted i det som fikk navnet «Det tredje standpunkt». Det tredje standpunkt betydde å legge til rette for, og etablere, en nordisk forsvarsallianse utelukkende av de nordiske landene. Målsettingen var å være konfliktdempende og redusere stormaktsrivaliseringen mellom øst og vest. SV er et fredsparti, men ikke pasifistisk slik noen tror.

Jeg har alltid vær stolt av SVs ståsted og er det fortsatt. Partiet har tydelige visjoner om en bedre verden hvor demokratiet og folkeretten står sterk. Et parti som tørr å stå for andre meninger enn opinionen. Nå er det over 60 år siden dannelsen av SF og programposten om NATO blir sak for SVs landsmøte til neste år. De borgerlige partiene, med Høyre spissen, har våte drømmer om at SV skal rive seg selv i stykker under behandlingen av dette. Andre spår at forskjellen mellom Ap og SV vil bli borte. Alle disse blir nok skuffet over at ikke noe av dette vil skje. Tvert imot vil SV komme styrket ut av denne saken uavhengig hvor vi lander. Jeg undrer meg mer over at ikke flere parti tar en intern diskusjon om de nye utfordringene NATO og verden nå står i. Demokrati og folkerett er under hardt press.

Når NATO-landene har knefalt et svekket demokratisk Tyrkia og president Erdogan ved å utlevere politiske asylanter fra Sverige og Finland, vil Sverige og Finland med all sannsynlighet bli NATO-medlemmer. Dette gir et nytt forsvarspolitisk landskap også for Norge. Som mange, med rette, påpeker vil det tredje standpunkt ikke lenger være et reelt alternativ. Dette er likevel en mulighet til å få til noe av hensikten med standpunktet. Et sterkt nordisk samarbeid innad i NATO vil kunne bidra til å dempe amerikansk tilstedeværelse og dermed nedskalere det som oppfattes som vestlig aggresjon mot øst. Bildet som nå tegnes har dermed elementer som faktisk gir SVs holdninger nye muligheter. – Og SV skal fortsatt bruke utestemmen om forholdene i for eksempel Tyrkia og Ungarn og om folkerett, demokrati og fred.