Gå til sidens hovedinnhold

Styrk Knut Hamsun vgs, ikke svekk den

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

KS- rapporten som Nordland fylke har fått overlevert om sammenslåing av videregående skoler, tar ikke hensyn til Nordland fylkeskommunes forpliktelser som regional utviklingsaktør for Nord-Salten. Gjennom flere rapporter, fra både departement (jf. MIMIR og professor Tor Selstad) fastslår man at dette området i utviklingssammenheng bør sees på som en egen region, bl.a. på grunn av geografiske avstander internt i Salten.

Avstanden til Fauske/Saltdal er for lang til at en skole vil kunne tilfredsstille behovet for nærhet til det samfunnet man skal betjene, uten en stedlig ledelse. KS rapporten bygger sine anbefalinger i stor grad på økonomi og skolefaglige forhold. Det påpekes riktignok at skolen skal ha en rolle i regionen, men da tenkes det ut fra storregionen, ikke at Nord Salten, bestående av Steigen, Hamarøy/Tysfjord i skolesammenheng historisk har vært eget inntaksområde, med tidligere skoleutvalg utgått fra disse kommunene. Før kommunesammenslåingen var det et eget «region-utvalg» det såkalte Nord-Salten-utvalget. Det har vært tradisjon for at skolen har bygd sitt utviklingsarbeid ikke bare på skolefaglige forhold, men også både lokalsamfunn og næringsliv. Her har også kommunene i Nord-Salten hatt en rolle gjennom årene. Rapporten tar ikke hensyn til dette.

I dag ser vi at vi i enda større grad enn tidligere trenger Nordland fylkeskommune og den stedlige videregående skolen som en utviklingsaktør i den den nye kommunen, etablert på gamle Hamarøy og halve Tysfjord. Knut Hamsun videregående skole er den eneste videregående skolen i lulesamisk kjerneområde.

Hamarøy kommune og Nordland fylkeskommune er gitt særskilt ansvar for å bidra til styrking av lulesamisk språk og kultur.

Vi vil spesielt vise til:

Riksrevisjonens rapport (2019–2020) påpeker den dårlige kvaliteten i samiskundervisningen i sin helhet. For det lulesamiske skolemiljøet, mangler både lærere og lærebøker.

Her er noen eksempler på hvordan Knut Hamsun videregående skole har tatt samfunnsutfordringer gjennom årene, noe som også viser sammenheng mellom den videregående skole, lokalsamfunnet og næringsliv:

  1. Utvikling av lulesamisk, undervisningsmateriell (1980 -). Se egen omtale – eget avsnitt.
  2. Finansieringslinja på tilknyttet handel og kontor. Samarbeidsprosjekt med regionale bank- og finansinstitusjoner. Elevene fikk eksamen både fra Vgs. og bankakademiet. Avsluttet som følge av finanskrisen og endring av nasjonale fagplaner. Tilbakemelding fra Universitet og høyskole var at disse elevene var bedre forberedt til arbeidsformen for universitetsstudier. Nybrottsarbeid som senere har lagt grunnlag for mer tverrfaglig samarbeid.
  3. LOSA, der rektor ved skolen var en drivkraft for modellen. I dag har tilbudet innenfor Steigenmodellen – mye av samme arbeidsform. Det er beklagelig at Nordland fylkeskommune ikke teller de elevene/lærlingene som er knyttet til Steigen-modellen som elever ved skolen. I rapporten står det at skolen for inneværende år har 86 elever, men i realiteten har skolen også ansvar for disse – i år 26 lever/lærlinger. Dette mener vi er en viktig opplysning som underkommuniseres.
  4. Friluftslinja, der mye av grunnlaget er lagt ved folkehelsearbeidet som kommunen har vært foregangskommune og faktisk er prisbelønt! Samspill med lokale aktører og tilretteleggere for fysisk aktivitet har vært avgjørende.

Start av lulesamisk undervisning på Oppeid og Drag på 1980-tallet

Etter Alta-saken 1979–1981 begynte flere og flere samer å kreve sin rett, også i Hamarøy og Tysfjord. Her ble det første kravet om undervisning i lulesamisk framsatt i et brev til Samisk Utdanningsråd. Avsenderen var en elev, het Stig Gælok og var 18 år gammel. Han ønsket å få opplæring i sitt eget språk på Hamarøy vgs. (som i dag heter Knut Hamsun videregående skole) Skolen var positiv til initiativet helt fra starten. (Rettsforfulgt etter ønske om samiskopplæring: http://skuvla.info/skolehist/stig-n.htm )

Gælok fikk støtte av 12 medelever som skrev under brevet. Det førte til protest fra ulike hold og etter hvert til en betent rettssak som varte til 1984. Innsamling av underskrifter for brevet ble utskjelt som «raseregistrering» (Avisa Nord-Salten 27.09.2012). Hamarøy vgs. begynte uansett med lulesamiskundervisning høsten 1980. Fra 1985 tilbød Drag skole det også.

Den videregående skolen i Hamarøy har lang erfaring og etter hvert opparbeidet en kompetanse for styrking av det lulesamiske språket. Knut Hamsun videregående skole dekker i første rekke tilbudsbehovet for elever fra Nord-Salten, men Hamarøy kommune ønsker at skolen fortsetter sitt arbeid med styrking av det lulesamiske språket og samtidig utvikler seg som en samisk profilskole.

Samfunnsoppdraget er klart, det skal bygges en kommune basert på to likeverdige språk og kulturer. Hamarøy er landets eneste lulesamiske kommune.

Nordland fylkeskommune utfordres til å være en medspiller i arbeidet med å utvikle og befeste den nye flerkulturelle, tospråklige kommunen, og vi viser i den forbindelser til de forpliktelser fylkeskommunen er gitt til å være en aktiv samfunnsutvikler overfor kommunene i Nordland.

Med de utfordringer som vi er gitt, er den videregående skolen et viktig redskap. Det er særlig viktig med en dynamisk og stedlig ledelse i den perioden vi nå er inne i. Med enkle grep kan fylkeskommunen sentralisere oss bort og redusere oss til et minimum, men da vil vi heller ikke sitte igjen med nok kompetanse til å utvikle kommunen slik forutsetningene er. Vi trenger en videregående skole som ivaretar og spiller på lag med lokalt engasjement, noe som er helt avgjørende for utvikling. I mange år har skolen arbeidet for nye tilbud – og lyktes med å få søkere også utenfra. Det har alltid vært en styrke at skolens ledelse og ansatte har fanget opp trender i tiden og gjort noe med dem.

Den videregående skolen har vist evne til å tenke nytt og utvikle seg i takt med samfunnet. Det er helt avgjørende at vi har stedlig ledelse som drivkraft for den videregående skolen, og en medspiller i en krevende fase i utvikling av den nye kommunen.

I dag arbeider Hamarøy kommune for at Drag skole skal gis status som lulesamisk profilskole. Hamarøy Venstre utfordrer Nordland fylkeskommune til å bidra til at Knut Hamsun videregående skole gis utviklingsmuligheter til å bli en profilskole for lulesamisk språk og kultur, en ressurs for hele fylket/nasjonen. Det forventes at den samlede undervisningen på videregående nivå gis fra skolen, både når det gjelder stedlig undervisning og digitalt. Hamarøy Venstre reagerer på at Nordland fylkeskommune har svekket området ved å flytte ansvaret for lulesamisk fjernundervisning til Bodø hvor det i dag er 7 stedlige elever, mens vi har ved Knut Hamsun videregående skole har 12 stedlige elever og behov for å utvikle et lulesamisk kompetanse miljø på alle plan. Her er den stedlige videregående skolen avgjørende viktig.

Kommunen er avhengig av å styrke det samiske læringsmiljøet. Utfordringer for det mest truede språk, lulesamisk må tas på alvor: Det må utvikles læremidler og utdannes lærere. Med kravet om samiskfaglig kompetanse også tilknyttet helsefag og kultur, er det viktig at det gis et tilbud ved den videregående skolen. Ansvaret for utvikling av tilbud overfor den lulesamiske befolkning, og det flerkulturelle samarbeid som det betinger må Nordland fylkeskommune dele med Hamarøy kommune.

Nordland fylkeskommune kan bidra til utvikling eller de kan påskynde en nedbygging av Hamarøy. Ved å redusere det videregående skoletilbudet, uten å legge vekt på skolens funksjon som stedlig utviklingsaktør i dette området, med et blikk for sammenhenger på tvers av samfunnsområder og utviklingsmuligheter – vil sentraliseringen føre til rein utarming.

Nordland fylkeskommune må utnytte kraften og muligheten som ligger i en styrking av Knut Hamsun videregående skole, for å oppfylle sitt ansvar for å styrke samisk språk og kultur i Nordland fylke. En styrking av skolen som en samisk profilskole og en viktig utviklingsaktør i regionen er den mest framtidsrettede løsningen, og vil være en svært positiv sak for Nordland fylkeskommune, som en framtidsrettet samfunnsaktør.

Kommentarer til denne saken