Bodø er i vinden om dagen, utallige byggeprosjekter og heisekraner, kulturhovedstad og kanskje viktigst av alt, Glimt er en fullverdig tittelfavoritt. At et ungt og utviklende universitet ikke er en del av suksesshistoriene i Bodø oppleves som en tilsidesatt, gullkantet mulighet.

Studentbyen Bodø forbereder seg også i år til å ta imot spente og forventningsfulle studenter.

Neste uke er det for drøyt 1.600 motivasjonsrike, nysgjerrige og smått skrekkslagne studenter starten på et nytt og formativt kapittel. Noen av disse studentene er fra våre egne rekker, men mange kommer landeveis fra og skal absorberes inn i et nordnorsk samfunn et sted mellom urbant kulturliv og forlokkende, urørt natur.

«Sjeldent er jeg i sentrum» får jeg høre i samtaler med mine allerede tilflyttende medstudenter, med betydelig gjenklang hos andre, vitner det om en begrenset tilknytning til Bodø som by og vertskommune. I retur oppleves brått Nord universitet som en mastodont av en murbygning med et fjerntliggende, indre liv.

Ofte begrunnes avstand som en viktig faktor, det er nok likevel den mentale avstanden som er lengst. Dagens situasjon gjør at universitetet og samfunnslivet for øvrig – i hvert fall for studentene – oppleves å eksistere i to separate siloer, en uholdbar tilstand.

Mye kan løses ved å være nysgjerrig. Hvorfor har studenten valgt akkurat Bodø som bosted i sin antakeligvis mest formative og definerende alder? Er det den nordnorske friheten, den storslåtte naturen, eller er det et utdanningstilbud som man kun finner 67 grader nord?

I en slik erkjennelsesprosess erindrer man nettopp sin egen selvgraviterende tiltrekningskraft som gjør Bodø til din forlibte hjemby. Det er av allmenn interesse å invitere og inkludere nye studenter som om de skulle vært våre medborgere, fordi det er det de er.

Dette er ikke bare viktige refleksjoner å gjøre for hver enkelt innbygger, det er også en anmodning til nærings- og samfunnsliv, offentlig sektor og våre politikere til å gjøre det samme. En slik prosess bør ytterligere avdekke hvor vi er som samfunn, og hvordan vi kan utfolde potensialet som ligger i landsdelen.

Fremtidens problemløsere utdannes og kultiveres i nåtiden og det må være en uttrykt ambisjon at man i større grad skal beholde og videreutvikle kompetansen man utdanner. Dette fordrer kreative løsninger og tilbud til en kravstor, men berikende demografisk gruppe. Herunder er samhandling, tilstedeværelse og fjerning av barrierer som har hindret samarbeid viktige virkemidler.

Det er ikke til å legge skjul på at Nord universitet har hatt en trang og turbulent fødsel, potensialet bør likevel være innlysende. Det årvåkne øye vil kunne syne konturene av en genuin universitetskultur og tilhørende kvalitet i det som skjer på Mørkved.

Det langsiktige universitetsprosjektets suksess vil basere seg på Bodøsamfunnets evne og vilje til å samarbeide for et universitet man er stolt av.

Pandemien vi fremdeles står i har avdekket en endrings- og omstillingsvilje i utdanningssektoren og samfunnet likeså. Før det hittil begivenhetsrike 2020 takker av, vil en ny nordområdemelding og Nord universitets strategi frem til 2030 ligge klart.

Som premissleverandør for kunnskapsdeling og utvikling er det sentralt at Nord universitet tilrettelegger for en bred og inkluderende prosess i det videre arbeidet, vel så viktig er det at Bodøsamfunnet med politiker-, samfunns- og næringslivstopper i bresjen, styrker universitetets eksistensvilkår fremover.

Nord universitet er et ungt universitet i utvikling, dette gir utfordringer, men også store muligheter. Bodø tiltrekker seg et betydelig antall studenter – og dermed ressurser – hvert eneste år.

Kommuner og fylkeskommuner med høyere utdanningsinstitusjoner må gjenspeile at de er studentkommuner og at de ønsker å være det. Det er et kollektivt ansvar at universitetets mest verdifulle ressurs forvaltes på en bedre måte, denne ressursen er studentene.

Ta de nye medborgerne våre raust imot på den måte som kun nordlendinger kan, en slik investering vil gi god avkastning over tid. Med utgangspunktet vi har, har vi heller ikke råd til å la være.