Erna om Kulturhovedstad-prosessen: - Spørsmålet vil kunne bli vurdert på nytt

Kulturminister Trine Skei Grande og statsminister Erna Solberg.

Kulturminister Trine Skei Grande og statsminister Erna Solberg. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

- Er det vanlig praksis for statsrådene i regjeringen Solberg å avslå en søknad før søknaden er sendt? spurte SVs kulturpolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård.

- Har provosert

Den 25.09 opplyste kulturminister Trine Skei Grande at Bodøs søknad om statsgaranti for å søke videre til å bli europeisk kulturhovedstad, støttet av alle tre fylker i Nord-Norge som en viktig utvikling av Bodø og de nordlige fylkene, ikke blir innvilget.

Beskjeden fra kulturministeren har provosert mange, da søknaden til regjeringen enda ikke var sendt når den ble avslått, poengterer Øvstegård i sitt skriftlige spørsmål til statsministeren.

Nå har Erna Solberg (H) gitt Stortinget sitt svar. Der refererer statsministeren blant annet til avslagsbrevet Bodø kommune fikk 25.09, der det heter at spørsmålet om statlig medvirkning vil kunne bli vurdert på nytt, dersom Bodø velger å videreutvikle planene med sikte på kulturhovedstad-kandidatur på et senere tidspunkt.

Lenger ned i saken kan du også lese svaret Trine Skei Grande (V) har gitt, på spørsmålet hun fikk fra Mona Fagerås (SV).

Statsministerens svar:

Jeg ble i brev fra Bodø kommune og Nordland fylkeskommune av 19. februar 2018 informert om deres beslutning om å søke om status som europeisk kulturhovedstad i 2024, og bedt om et møte for å drøfte og avklare statens rolle og håndtering av søknaden.

Møtet fant sted 20. april i Kulturdepartementet. I møtet framkom det at Bodø kommune la opp til et samlet budsjett på 300 mill.kroner, fordelt på 100 mill. kroner på staten, 100 mill. kroner fra Bodø kommune/Nordland fylkeskommune og 100 mill. kroner i sponsormidler/ kommersielle inntekter. Det ble framholdt at man i denne omgang ønsket en støtteerklæring, eventuelt en beskjed om at dette ikke er aktuelt. Med den informasjonen vi hadde på det tidspunktet var det ikke mulig verken å gi støtte eller gi beskjed om at det var uaktuelt. 

Som en oppfølging av møtet ba departementet i brev av 26. april til Bodø kommune om "et underlag for å kunne vurdere statens holdning til Bodøs planer om å søke om en slik status". Underlagsmaterialet ble sendt fra Bodø kommune 1. juni og ble faglig vurdert i departementet. På bakgrunn av denne gjennomgangen ba departementet om ytterligere vurderinger knyttet til usikkerheten ved finansieringsplanen, særlig knyttet til forventede sponsormidler/kommersielle inntekter, herunder om det var aktuelt for kommunen å stille kommunal garanti for anslåtte sponsormidler. Bodø kommune viste i brev av 2. juli til at spørsmålet om kommunal garanti ikke var vurdert eller behandlet.

Selv om Bodø nå hevder at de ikke hadde trengt et svar fra staten før søknadsfristen til EU 10. oktober 2018, så innebærer selve søknaden til EU at de må bekrefte at de har politisk støtte. En søkerby må bekrefte og skaffe bevis for at de har bred og sterk politisk støtte og forpliktelse fra relevante lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Det er ikke mulig for staten å gi en økonomisk uforpliktende støtteerklæring til prosjektet. Det ville uansett i ettertid ha blitt framholdt som en forpliktelse for staten til å gå inn med statlige midler. 

Ut fra en totalvurdering har regjeringen besluttet ikke å fremme forslag til Stortinget om statlig delfinansiering til Bodøs kandidatur som europeisk kulturhovedstad i 2024. 

Jeg viser i den forbindelse også til vårt brev av 25. september til Bodø kommune der det heter: "Gjennomføringen av et kulturfaglig program vil kunne gi et mangfold av kunst- og kulturopplevelser, så dersom Bodø kommune likevel velger å videreutvikle planene med sikte på et kandidatur til europeisk kulturhovedstad på et senere tidspunkt, vil spørsmålet om statlig medvirkning kunne blir vurdert på nytt."

Hva hvis EU sier ja?

Samtidig som Øvstegård stilte sitt spørsmål til statsministeren, konstaterte partikollega Mona Fagerås at saken har blitt en politisk farse, heller enn et løft for landsdelen. Hun ville ha svar på hva statsråd Trine Skei Grande vil foreta seg dersom EU godkjenner Bodøs søknad.

- Vil hun da fortsette å avvise støtte og stille seg over EUs fagjury og imøtegå denne? undret Fagerås.

Skei Grande avslutter på identisk vis, med utdraget fra avslagsbrevet 25.09, om at spørsmålet om statlig medvirkning vil kunne bli vurdert på nytt.

Kulturministerens svar:

Prosessen for å søke om status som europeisk kulturhovedstad i 2024 er todelt. Iht. EUs regelverk er det for norske byers vedkommende byen, og ikke staten, som fremmer slike søknader, slik tilfelle var i 2003 da staten fremmet Stavanger som kulturby i 2008. Nominasjonen skjedde på grunnlag av en allerede vedtatt tilsagnsfullmakt i Stortinget på 100 mill. kroner. Før 10. oktober 2018 må søkerbyene sende inn søknad til Europakommisjonen om såkalt prekvalifisering. Kommisjonen vil så vurdere søknadene som har kommet inn, og vil medio november publisere en "shortlist" over hvilke byer som får gå videre i konkurransen. 

De byene som går videre fra prekvalifiseringsfasen, må så utarbeide en endelig og mer omfattende søknad, som skal sendes inn i august/september 2019. Byene inviteres deretter til en høring hos kommisjonens ekspertpanel. I begge deler av søkerprosessen må byene bekrefte og dokumentere at de har bred og sterk politisk støtte og forpliktelse fra relevante lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Hvilken by som får status som europeisk kulturhovedstad i 2024, vil kunngjøres i november 2019. Bodø kommune og Nordland fylkeskommune kontaktet Kulturdepartementet i brev av 19. februar 2018 og orienterte om beslutningen om å søke om status som europeisk kulturhovedstad i 2024. I brevet ble det også bedt om et møte for å drøfte og avklare statens rolle og håndtering av søknaden. 

Møtet med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune ble holdt 20. april, og det ble tilkjennegitt at Bodø ønsket en statlig delfinansiering på 100 millioner kroner, og at den statlige medvirkningen var ønsket fra 2022 av. Bodø ønsket enten en støtteerklæring eller en beskjed om at dette ikke er aktuelt. På daværende tidspunkt var det ikke mulig å ta stilling til saken. Departementet ba dermed i brev av 26. april Bodø kommune om å framskaffe "et underlag for å kunne vurdere statens holdning til Bodøs planer om å søke om slik status." Bodøs underlagsmateriale til departementet ble sendt 1. juni og deretter faglig vurdert i departementet.

Selv om Bodø nå hevder at de ikke hadde trengt et svar fra staten før søknadsfristen til EU 10. oktober 2018, så innebærer selve søknaden til EU at de må bekrefte at de har politisk støtte. En søkerby må bekrefte og skaffe bevis for at de har bred og sterk politisk støtte og forpliktelse fra relevante lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Det er ikke mulig for staten å gi en økonomisk uforpliktende støtteerklæring til prosjektet. Det ville uansett i ettertid ha blitt fremholdt som en forpliktelse til å gå inn med statlige midler. Ut fra en totalvurdering har regjeringen besluttet ikke å fremme forslag til Stortinget om statlig delfinansiering til Bodøs kandidatur som europeisk kulturhovedstad i 2024. Jeg viser i den forbindelse til vårt brev av 25. september til Bodø kommune der det heter: "Gjennomføringen av et kulturfaglig program vil kunne gi et mangfold av kunst- og kulturopplevelser, så dersom Bodø kommune likevel velger å videreutvikle planene med sikte på et kandidatur til europeisk kulturhovedstad på et senere tidspunkt, vil spørsmålet om statlig medvirkning kunne blir vurdert på nytt."

Artikkeltags