Gå til sidens hovedinnhold

Store tap mot Lille

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen fotballag liker å tape. Selv i sesonger som ender med store triumfer, teller man også de små tapene underveis. Lik sårskorper som aldri slutter å klø. Slik er det også for AC Milan, og deres forhold til laget de og Jens Petter Hauge møter i Europa League nå på torsdag.

For franske Lille Olympique Sporting Club slo dem 3-0 hjemme på San Siro i motsvarende kamp 5. november, de italienske serieledernes eneste tap så langt i sesongen. Og det var ikke første gang lille Lille helte malurt i giganten AC Milans seiersbeger.

6. desember 2006 er San Siro pyntet til fest. Milan er allerede klar for sluttspillet i Champions League, nå skal det markeres med en solid seier på hjemmebane. De to lagene hadde spilt 0-0 i Lille i september, men denne onsdagen er Milan stor favoritt.

AC Milan har igjen lyktes med å bygge et storlag. To år før tapte de finalen etter å ha ledet 3-0 over Liverpool ved pause. Sjevtsjenko, Gattuso og Crespo er borte fra den gang, men Pirlo, Inzaghi, Kaka og Seedorf er der fremdeles. Samt evigunge Paolo Maldini, selv om han aldri kommer på banen denne kvelden. Det gjør han i finalen et halvt år senere, da AC Milan får sin revansje og slår Liverpool 2-1.

Det vet ingen denne desemberdagen. Dette skal uansett være lett match mot en motstander uten egentlige stjerner, men fotballen er som kjent både rund og sleip. Lille går i strupen på Milan, presser høyt og får sin første store sjanse etter bare et par minutter. Keeper redder denne gang, men etter sju minutter spilles Mathieu Bodmer fri på 25 meter, og fyrer av et skrudd venstrebeinsskudd.

Det er et hardt og godt skudd, men går rett på mål og Milans keeper Zeljko Kalac skal lett kunne vippe ballen over. I stedet treffer den ham i håndleddet og faller rett ned. Der dukker Peter Odemwingie opp og gir Lille ledelsen. I dag er han nok mest kjent for sine år i West Bromwich, i 2006 er han bare ung og lovende. Og gir Lille en sensasjonell ledelse.

Lille fortsetter å skape sjanser, og Kalac retter raskt opp førsteinntrykket gjennom flere god redninger. Det holder i akkurat en time, da mottar Bodmer igjen ballen utenfor Milans 16-meter. Denne gang spiller han direkte videre til Abdulkader Keïta som alene med keeper gjør det enkelt. 2-0 - og det er slett ikke ufortjent.

Lille er faktisk nærmere 3-0 enn Milan utligning, da lagets unge stjerneskudd Yohan Cabaye smeller ballen i tverrliggeren like før slutt. Cabaye ble senere fransk landslagsspiller, og spilte 4 av 5 kamper under VM i 2014. Blant annet kvartfinalen, der Tyskland vant 1-0 etter et hodestøt fra Mats Hummels. Mannen Hummels knuste i hodeduellen heter Raphael Varane - og er født i Lille.

Fotballen er full av slike magiske forbindelser, og her kommer en til: Real Madrid-stjernen Varane er en av to verdenskjente fotballspillere født i Lille. Den andre heter Didier Six. Og han spilte en nøkkelrolle i en enda mer berømt kamp mellom Tyskland (den gang Vest-Tyskland) og Frankrike; semifinalen i VM i Spania i 1982. Den gang Toni Schumacher nesten taklet Patrick Battiston til døde og Six ble en av to franske spillere som bommet i straffesparkkonkurransen.

Nå hører verken Six eller Varane til blant Lilles mest kjente bysbarn. Den hederen tilfaller en av Frankrikes mest berømte personer gjennom alle tider; Charles André Joseph Marie de Gaulle. Han ble født og vokste opp i Lille, var Frankrikes president fra 1959-69 og er mannen som på mange måter skapte det moderne Frankrike. De Gaulle selv skal ha vært mer interessert i rugby enn fotball, men for folk i Lille er han fremdeles byens største sønn.

I 1944 ledet samme de Gaulle de frie, franske styrkene fra utlandet. Andre verdenskrig var inne i sitt femte år, og i Lille ville lokale fotballedere styrke byens posisjon i det franske ligasystemet. Olympique Lilliois hadde riktignok vunnet det aller første, franske seriemesterskapet i 1933, men slet nå tungt. Løsningen ble å slå laget sammen med byrivalen SC Fives til Lille LOC.

Det ble en umiddelbar suksess. Lille ble seriemester igjen i 1946, og gjentok prestasjonen i 1954. Men så begynte ting å gå galt. De rykket ned i 1956 og deretter fulgte flere tiår i motgang, ja, i en periode spøkte det for klubbens eksistens. Nye eiere og ny kapital snudde situasjonen og i 2000 kvalifiserte laget seg for første gang til Champions League. Omtrent slik Bodø/Glimt gjorde 20 år senere.

Og likheten stopper ikke der. Også Lille ligger langt nord i sitt hjemland, med stadion bare én mil fra den belgiske grensen. Og nettopp stadion ble problemet i 2001, slik det kommer til å bli for Glimt i 2021. Den var både for liten og dårlig utstyrt for Champions League og kampene måtte spilles på banen til naborivalen Lens. Et pinlig prestisjenderlag, på linje med om Glimt skulle måttet spille på Alfheim.

Planer for et nytt stadion ble lagt, men det ble en heftig krangel om plasseringene, så først i 2012 sto det ferdig. Det skjedde etter iherdig innsats fra en Lille-politiker som hadde mer sans for fotball enn rugby, byens første kvinnelige ordfører Martine Aubry. Ikke helt i de Gaulle-klassen, men datter av EU-toppen Jaques Delors, minister i flere regjeringer og selv presidentkandidat mens byggearbeidene pågikk.

Stadion ble oppkalt etter en annen fransk toppolitiker, tidligere statsminister, borgermester og ihuga Lille-fan Pierre Mauroy. Stade Pierre Mauroy tar 50.000 tilskuere, og torsdag løper Jens Petter Hauge ut der sammen med sine lagkamerater fra AC Milan. Kanskje får han til og med starte. En av de ledende hjemmesidene for milianfansen antyder det; Jens Petter på kant og Ante Rebic på topp i stedet for en skadet Zlatan.

I deres dekning av kampen mot Napoli blir to spillere gitt sine egne videosnutter; keeper Gigi Donnarumma og Hauge. Jens Petters video viser ikke bare målet - som de kaller "briljant" - men også ni andre, gode involveringer og hjemmesiden https://acmilan.theoffside.com kaller Hauge "dødelig foran mål». Torsdag får han nok en anledning til å bevise det.

Men det blir ikke lett. Lille er i kalasslag. De slo Lorient 4-0 hjemme på søndag, og ligger på andreplass i serien bare to poeng bak PSG. De har også spillere i toppslag, ikke minst det tyrkiske stjerneskuddet Yusuf Yazici. Han scoret to mål mot Lorient, og før det hattrick på bortebane mot både Sparta Praha og AC Milan i Europa League. Mot Milan var Rivaldo den siste som giorde det samme, for Barcelona i 2000.

Så bra har Yazici spilt at det spekuleres i at han alt er pekt ut som Hakan Çalhanoğlus erstatter når han til sommeren høyst sannsynlig går til Juventus. AC Milans eierselskap, amerikanske Elliott Management Corporation, har også økonomiske interesser i Lille, og Milan og Lille jobber allerede sammen om spillerutvikling.

Men først skal Yusuf Yazici stoppes i en kamp der AC Milan virkelig har noe å hevne. Ikke nok med at de tapte 0-3 sist, Lille er et av få lag i verden Milan har møtt, men verken slått eller scoret mot. Målforskjellen er 0-5. Kanskje blir Jens Petter Hauge mannen som bryter den barrieren?

Kommentarer til denne saken