Stina (38) har vært syk i mange år. Nå har hun fått en opptur: – Intet mindre enn magisk

Takknemlig: Stina Isabel A. P. Nordine er veldig takknemlig over å ha fått tilgang på dialyseutstyr som gjør at hun helt på egen hånd kan utføre denne behandlingen hjemme hos seg selv. – Det er helt magisk, synes hun.

Takknemlig: Stina Isabel A. P. Nordine er veldig takknemlig over å ha fått tilgang på dialyseutstyr som gjør at hun helt på egen hånd kan utføre denne behandlingen hjemme hos seg selv. – Det er helt magisk, synes hun. Foto:

– Dette er en del av livet jeg ikke ville vært foruten.

DEL

Det sier Stina Isabel Almli Pettersen Nordine (38) etter å ha levd med en kronisk nyresvikt, mest sannsynlig helt siden hun ble født.

Nå har livet hennes fått en skikkelig opptur etter at hun nettopp har fått utstyr som gjør at hun kan kjøre dialyse på sitt eget blod hjemme i stua.

– Det er intet mindre enn helt magisk å kunne gjøre det. Nå slipper jeg de lange og utslitende turene til og fra sykehus flere ganger i uka for å få renset blodet mitt, sier hun til Avisa Nordland.

Lang venteliste

Da hun var 14 og en meget lovende håndballspiller, fikk Stina vite at hun hadde betennelse i begge nyrene og at hun med tid og stunder måtte regne med å gjennomgå en nyretransplantasjon.

Som 27-åring måtte hun begynne med dialysebehandling. Det holdt hun på med fram til hun i 2012 fikk operert inn en nyre fra en tante av seg. Den støtte kroppen hennes fra seg etter noen år, så nå er hun helt avhengig av dialyse fram til hun får transplantert ny nyre.

Hjemmedialyse: Stina Isabel A. P. Nordine er blant de første, i alle fall i Nordland, som har fått tilgang på dialyseutstyr hun kan bruke hjemme.

Hjemmedialyse: Stina Isabel A. P. Nordine er blant de første, i alle fall i Nordland, som har fått tilgang på dialyseutstyr hun kan bruke hjemme. Foto:

– Det er over 411 som står på venteliste for å få donert nyrer, så det kan nok fort ta minst tre-fire år før det eventuelt skjer, konstaterer Stina Pettersen Nordine nøkternt.

Hun kom hjem til huset sitt i Steigen en drøy uke før jul etter å ha oppholdt seg i Trøndelag siden våren 2019.

– Etter at kroppen støtte fra seg nyren våren 2018, hanglet og gikk det en stund, men til slutt var det ingen annen utvei enn nye runder med dialysebehandling. Jeg visste fra før av hva slik behandling innebærer og så derfor ikke for meg en ny runde med pendling mellom Bodø og Steigen. Det orket jeg ikke. Derfor flyttet jeg til faren min i Trøndelag og startet i september i fjor med dialysebehandling på Stjørdal. Jeg kunne sykle mellom senteret og faren min.

Vil ut i jobb igjen

Under oppholdet begynte hun å interessere seg for mulighetene for å gjennomføre dialyse hjemme.

– Jeg er blitt opplært på to forskjellige maskiner, en stasjonær maskin som jeg kan bruke på natta, og en transportabel maskin jeg har tatt med meg hjem til jul. Den fikk jeg opplæring på i begynnelsen av desember. Den er veldig praktisk, men medfører også sykt mye arbeid. Jeg tar dialyse fire timer annenhver dag. Hele prosessen fra jeg kobler opp maskinen og til jeg er ferdig, tar seks timer. Det fungerer bra og håpet mitt er at dette kan bidra til at jeg om ikke lenge kommer meg ut i jobb igjen, sier Nordine, som er utdannet psykiatrisk sykepleier.

– Hva gjør du når du tar dialyse i mange timer?

– Alt mulig; leser, ser litt på Nettflix, filosoferer, sover, skriver dikt eller forbereder meg til en eksamen i kjemi, bare for å ha noe å holde på med.

Ett av diktene hennes har hun kalt Livsforlenging:

Det er på ekte

Jeg kjenner det er virkelig

Men det er nesten så

Jeg later som jeg lever


For det er jo ikke sant

Mitt liv

En svunnen skatt

Så rart at jeg er når jeg egentlig ikke


Jeg kjenner blodet

Jeg hører det

Jeg føler at jeg lurer kroppen

Til å tro at jeg er levende


Hva synes egentlig min sjel

Er jeg ei pyse?

Som holder så hardt på kroppen

At jeg framfor neste liv, velger dialyse?


For jeg har et valg

Å være eller gå

Et valg om det uvisse

I neste liv og i dette nå

Ekstremt takknemlig

Stina er utstyrt med mye pågangsmot, store doser positivitet og humor.

– Jeg har en del verktøy som jeg bruker for å holde meg i vater. Jeg mediterer jevnt og trutt. Det er ekstremt viktig og effektivt for meg for meg. Jeg forsøker også å holde meg både fysisk og mentalt aktiv, men har også en del avkoblingsøvelser. Det er viktig å ta seg tid til det, mener hun.

Sykdommen hun sliter med, har lært henne å sette pris på alle de fine tingene livet tross alt har å by på.

– Da jeg begynte i dialyse for godt over ett år siden, holdt jeg på å stryke med. Etter slike runder blir man ekstremt takknemlig for at man fortsatt er her. Det er ikke til å legge skjul på at jeg er jevnt sliten, men hvis man ikke har det veldig vondt, er på føttene og langt på vei klarer seg selv, så blir man veldig takknemlig, sier 38-åringen.

Helt magisk

Hun blir litt oppgitt av folk som kaver, stresser og styrer veldig mye, eksempelvis i forkant av jula. Selv tar hun litt lettere på slike ting.

Perspektiver: – En slik reise som livet mitt har vært til nå, gjør noe med meg og perspektivene mine, sier Stina.

Perspektiver: – En slik reise som livet mitt har vært til nå, gjør noe med meg og perspektivene mine, sier Stina. Foto:

– Jeg har lært meg å sette stor pris på selv ekstremt små ting. Det gir meg utrolig glede. Jeg vil faktisk ikke ha byttet med noen. En slik reise som livet mitt har vært til nå, gjør noe med meg og perspektivene mine. Jeg har forandret meg mye bare det siste året og er veldig glad for alt jeg fortsatt får oppleve. Jeg tror ikke jeg ville opplevd den samme gleden dersom jeg hadde vært helt frisk. Derfor ville jeg ikke vært foruten det livet jeg har hatt, selv om det mange ganger byr på slit og fortvilelse. Det har vært en selvutviklende reise for min del. Det er også veldig spennende å se hvor mye en menneskekropp faktisk kan tåle. Da tenker jeg at friske folk kan få til absolutt alt de vil, bare viljen er til stede. Det meste sitter mellom ørene, sier Stina.

Nå gleder hun seg veldig til årets jul.

– Det er helt magisk å komme hjem, ha en dialysemaskin i huset og alt annet jeg trenger i nærheten. Bedre julegave kunne jeg knapt ønsket meg. Det er mange flinke folk jeg har å takke for det, sier Stina Isabel Almli Pettersen Nordine.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken