Gå til sidens hovedinnhold

Steinar Jakobsen rir igjen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Og denne gangen er det «fuglekvernene» som får gjennomgå.

Men først; med denne uttalelsen;

«De må angripe klima-aktivismen, som bygger på en uvitenskapelig hypotese om at CO2 er det eneste som styrer verden "termostat".

plaserer Jakobsen seg i det ytterste mørke antivitenskapelige landskap. For det første er det meg bekjent ingen som hevder at CO2 er det eneste som styrer klimaet. Det er svært mange ulike faktorer som bestemmer klimaet, men at økningen av klimagasser de siste hundre årene spiller en vesentlig rolle for at gjennomsnittstemperaturen på kloden har øket med ca. 1 C er det i dag svært lite vitenskapelig uenighet om. Endog kjente og kompetente skeptikere som Roy Spencer erkjenner etter hvert det. Så den kunnskap Jakobsen karakteriserer som «propaganda» er altså den vitenskapelige forståelse praktisk talt alle kompetente atmosfærefysikere enige om. Uenigheten består av hvor mye oppvarming vi vil få og konsekvensene. Og når en ser «track recorden» til Klimarealistene – som Jakobsen bekjenner seg til – burde de jo for skams skyld ikke uttale seg offentlig. Det er ingen som så ofte og så konsekvent tar feil som de, et godt eksempel er det innlegg jeg skrev her på AN om Solheims skivebom når det gjelder temperaturutviklingen på Svalbard fra 2012 til 2020. Med hvilken rett har personer hvis eneste meritter de kan slå i bordet med, er at de alltid tar feil, til å rakke ned på, og radbrekke høykvalitets forskning der naturen nå verifiserer det denne vitenskapen sa ville skje for flere tiår siden?

Så til vindkraft. Den store feilen med vindkraft er at det manglet lokal aksept og ikke minst lokal forståelse av konsekvensene ved utbygging når konsesjonene ble gitt. Dette blir det nå sannsynligvis rettet på.

Men mange synes å ha glemt hvilke enorme naturinngrep som i de siste 100 årene er gjort for at vi i dag kan produsere 150 TWt vannkraft i året. Har folk glemt Alta og Mardøla? I motsetning til vannkraftutbygginger vil sporet etter vindkraft stort sett være borte når disse anleggene en gang i fremtiden blir demontert. Det vil være igjen noen anleggsveier etc. som gradvis vil vokse seg inn i naturen slik alle veier gjør etter hvert. Å fjerne sporene etter vannkraftutbyggingen vil kreve en istid eller to. Og miljøkonsekvensene ved vindkraft har ved hjelp av en uhellig allianse mellom klimafornektere og ekstreme naturvernere blitt blåst ut av alle proporsjoner. Det er eksempelvis bare tøv at vindkraft ikke er lønnsomt uten subsidier. I følge NVE er vindkraft på land i dag den billigste formen for fornybar energi en kan bygge ut. Og pr. i dag betaler forbrukerne ca. 3 øre pr. kWt for de grønne sertifikatene, en kostnad som raskt er på vei mot null, den som er opptatt av kraftprisen burde heller stille spørsmål ved elavgiften og momsen som til sammen utgjør langt mer, vi snakker her om minst 20 – 30 øre pr. kWt, eller ti ganger så mye.

Og hverken Steinar Jakobsen eller noe andre får Nobelprisen i fysikk ved å påpeke at vindmøllene ikke produserer strøm når det ikke blåser. Vindkraft er altså i samme situasjon som norsk uregulert vannkraft som har omtrent samme kapasitetsfaktor som vind på land, rundt 34% (kapasitetsfaktor: hvor stor del av årets 8.760 timer det blir produsert kraft.) Men i kombinasjon med magasinverkene kan både norsk uregulert vannkraft og vindkraft i realiteten få en langt høyrere nytte. Når elven har liten vannføring og/eller når det er vindstille benytter en magasinverkene og vice versa. Denne kombinasjonen gjør norsk vindkraft enten det er på land eller sjø uhyre potent, vi kan produsere 50 - 60 nye TWh bare ved å ta i bruk de mest øde og tynt befolkede kystområdene.

Så var det kronargumentet; "men vi har jo nok kraft, hvorfor skal vi sette opp disse grusomme fuglekvernene når vi ikke trenger de?" For det første har vi ikke nok kraft, bare å elektrifisere personbilparken vil kreve 10 – 12 nye TWh. Men for pokker, hva slags argument er nå «nok kraft?» Vi har jo nok laks, nok skrei, nok olje og nok av mye annet, men av en eller annen grunn er vi alle enige om at disse eksportinntektene trenger vi. Og de trenger vi virkelig når oljealderen en dag tar slutt. Still heller spørsmålet hvor mye ny kraftkrevende industri kan bygges ut ved å benytte denne fantastiske naturresursen.

Denne sutregjengen må stoppes, mye tyder på at vi har hatt flaks for tredje gang, først vannkraften, så oljen og nå kommer vindkraften, og den har kommet for å bli – i hvert fall for en god stund.

Kommentarer til denne saken