Statsministeren, som leder regjeringen, har et stort ansvar for det som skjer i landet. Statsministeren har et hovedansvar for å praktisere den todelte målsettingen som rovviltforliket er basert på. Grunnlaget for en todelt målsetting må selvsagt være at målene balanseres. Sånn er det ikke i dag. Rovvilt er hovedmålet.

Når både miljøministeren og landbruksministeren synes dette er helt greit, betyr det at vi har en regjering som ikke vekter beitenæringen som like viktig som rovviltet. I Nordland ble det eksempelvis varslet før årets reinkalving at det var nødvendig å ta ut rovvilt. Reinen er på sitt mest sårbare i denne tiden, når de nyfødte kalvene skal ta sine første vaklende skritt.

Hva skjedde i vår? I Børgefjell måtte minst 90 rein dokumenteres som rovviltdrept før et eneste rovvilt ble tatt ut av området, og i reinens kalvingsland skal det ikke være rovvilt. Bruk av beite er viktig. Utmarksbeite er spesielt viktig i et land med bare 3 pst. dyrket mark. I Nordland er det enda mindre, det er 1,4 pst. dyrket mark.

Beitebruk er både miljøvennlig og framtidsrettet. Kjøtt produsert på gress er både sunt og godt. Jeg synes det er grunn til å takke dem som produserer maten. Vi trenger større selvforsyning av jordbruksvarer, korrigert for importert kraftfôr. Meldingene fra reineierne er nå så alvorlige at jeg mener statsministeren må ta et mye større ansvar. Regjeringen kan ikke la miljøvernminister Rotevatn knekke reindriften i Nordland.

Eksempelvis sier Mats Pavall i Duokta at han ikke kan fortsette med rein. Slutter Mats, forsvinner håpet for reindriften i Duokta. Hva skal rovviltet spise da?

Selvfølgelig er det flere utfordringer i reinbeitedistriktene. Men Mats Pavall er tydelig på at det er rovviltet som er den største belastningen de har. Ørn, jerv og gaupe dreper både reinen og håpet om en framtid i en viktig og tradisjonsrik næring. Nå er det ikke bare enkeltreineiere som varsler. Både fylkesmannen i Nordland og NSR varsler reindriftens død i fylket.

Sauebøndene som fortsatt har sauene på utmarksbeite i beiteprioriterte områder har gjort en rekke avbøtende tiltak, men det kan ikke hindre rovdyrangrep. De fleste deltar i organisert beitebruk med beitelag og samarbeid om tilsyn og gjeting.

Innmarksbeite fungerer dårlig for de fleste – med redusert tilvekst, dårligere ull og sykdomsproblematikk. Det er markant økning i medisinbruk og vaksinering pga. økt omfang av innvollsparasitter. Fôrproduksjonen er redusert, da mye av arealet brukes til beite, med behov for mer innkjøpt fôr. Økte utgifter og økt arbeidsinnsats, dårligere økonomi og mindre/ingen fritid samt mindre tid til andre arbeidsoppgaver på gården er resultatet. Mange har sluttet, og miljøvernministeren erglad for at tapstallene går ned når folk gir opp.

Jeg ber regjeringen med statsministeren om å ta ansvar: Reduser rovvilttrykket nå.