Statsbudsjett med få overraskelser, men likevel stor spenning

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Framleggelsen av et statsbudsjett er en stor begivenhet i et lands politiske liv. Det legger rammene for statens pengebruk det neste året, og bestemmer både hvor mye kommunene får å rutte med og hva du skal betale i skatter og avgifter. I tillegg venter en rekke enkeltprosjekter og gode saker på hvorvidt de får støtte eller ikke. Med årene er det blitt stadig færre av disse, ettersom flere og flere av de konkrete bevilgningene røpes i forkant. Å bevilge penger til populære tiltak er en sikker måte en regjering kan skaffe seg velvilje på, og for at ikke bevilgningen skal drukne i hverandre spres de gjerne utover året. Som bevilgningen på 100 millioner kroner til Bodø som Europeisk kulturhovedstad, som ble bekjentgjort av kulturminister Abid Raja for flere måneder siden.

Det er derfor lenge siden et statsbudsjett overrasket noen, og dette budsjettet er enda mindre preget av overraskelser enn vanlig. Det skyldes koronakrisen. Norsk næringsliv, norske arbeidstakere, ja, de fleste av oss har slitt med effektene av den siden mars. En rekke støttetiltak som ellers ville kommet i statsbudsjettet er dermed framskyndet, av ren nødvendighet. Pandemien er heller ikke over, det vil si at budsjettet også er mer åpent når det gjelder hvilke bevilgninger som kan komme framover.

Blant annet jobber en egen arbeidsgruppe med å avgjøre hva kommunene trenger av ekstra koronamidler de neste årene. Deres tall foreligger ikke før senere i oktober, og de kan bli avgjørende for norske kommuners økonomi framover. Dermed også avgjørende for kommunens servicenivå overfor sine innbyggere; som hvilken skole og eldreomsorg de kan tilby. Neste år er dessuten valgår, og i slike år sparer regjeringen gjerne på noen godbiter fram til vårens reviderte nasjonalbudsjett. Etter det vet vi mye mer om hva effekten av dette statsbudsjettet blir, i mellomtiden er det meste åpent for debatt.

Og den debatten kan bli svært hard i år. Den politiske unntakstilstanden under korona er over, og opposisjonen igjen på regjeringsjakt. Frp har dessuten gått ut av regjering siden sist og Erna Solberg må dermed forhandle på vegne av en mindretallsregjering. Budsjettet legger dessuten opp til lavere oljepengebruk enn i fjor, noe som gjør forhandlingsrommet trangere. Regjeringen angripes ventelig fra to kanter; fra en venstreside som vil stroppe kuttet i formuesskatt og fra et Frp som vil ha avgiftskutt og færre flyktninger. Dette siste får særlig Venstre og KrF problemer med, og Solberg kan raskt bli tvunget til å stille kabinettsspørsmål på dette budsjettet. Det kan skape en regjeringskrise få ønsker, og dermed berge budsjettets hovedlinjer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken