Nylig slo ansatte ved Bodø fengsel alarm rundt forholdene det. Vi sørger for soning, men soning uten innhold sa tillitsvalgte for de ansatte til AN den gang.

De kunne også fortelle om en markant økning av vold og trusler mellom innsatte og mot ansatte, om knusing av celler, psykisk syke innsatte som legger beslag på flere ansatte, om selvmordsforsøk og selvmord.

De ansatte skylder de forverrede forholdene på for lav bemanning, kombinert med at pandemien har bidratt til et tøffere miljø fordi de innsatte har fått mindre besøk og vært mer isolert.

Nå gir fengselets eget tilsynsråd de ansatte ved Bodø fengsel støtte i sin kritikk. Rådet har sendt en bekymringsmelding til både Statsforvalteren og Kriminalomsorgen.

Tilsynsrådet består av tre medlemmer som fører jevnlig tilsyn med soningsforholdene i Bodø og Fauske. Til AN sier rådsmedlem Mailen Evjen at de har skrevet om problemene i flere årsmeldinger og tatt det opp med fengselsledelsen, uten at de har sett noen bedring.

Det er all grunn til å ta advarslene fra de ansatte og tilsynsrådet på største alvor. Det er ingen tvil om at det har utviklet seg et tøffere miljø i fengslene over tid. Det henger ikke bare sammen med pandemien, men også med nye typer fanger som kan være farlige for både seg selv, andre innsatte og de ansatte. Ressursene som stilles til kriminalomsorgens rådighet har ikke fulgt med på denne utviklingen. Resultatet er blitt et mer utrygt arbeidsmiljø for de ansatte, og dårligere soningsforhold for de innsatte.

Det er et grunnprinsipp i norsk kriminalomsorg at selve soningen ikke skal være en tilleggsstraff. Det betyr at de innsatte skal tilbys verdige forhold.

Både fordi de er mennesker med krav på vår respekt, selv om de har brutt loven, men også fordi det vil gjør dem bedre i stand til å vende tilbake til samfunnet uten å få tilbakefall.

Når leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i Salten sier Bodø fengsel er i ferd med å bli en soningsmaskin bør derfor alle varsellamper blinke.

For det samfunnet kan spare på en lavere bemanning i fengslene, taper det fort gjennom ødelagte liv og nye forbrytelser etter soning.

Bemaningsmangelen utgjør også en direkte trussel mot de ansattes sikkerhet. Det er helt uakseptabelt overfor mennesker som fra før setter seg selv i fare for å utøve en samfunnsviktig oppgave.

Det øker også faren for rekrutteringssviktog frafall i kriminalomsorgen, noe som ytterligere vil svekke soningens kvalitet. Staten har derfor intet valg; den må sørge for å øke bemanningen i norske fengsler, inkludert Bodø.

Det er vel og bra med effektivisering av statsapparatet, men ikke når det går ut over liv og helse.