Europa står akkurat nå opp i den verste flyktningkrisen på mange tiår. 2,7 millioner ukrainere har allerede flyktet fra landet som resultat av Russlands uprovoserte angrep 24. februar.

Tallet er ventet å stige videre framover ettersom russernes krigføring blir mer og mer brutalt.

Gjennom sitt angrep har Russland stilt seg utenfor sirkelen av siviliserte land. Desto viktigere er det at vi andre behandler de ukrainske flyktninger med den hjelp, omsorg og barmhjertighet sivilisert adferd krever.

Så langt har vi heldigvis klart det, men hovedtyngden av ansvaret har blitt liggende på Ukrainas naboland, land som Polen, Romania, Moldova, Ungarn og Slovakia.

Den store tilstrømmingen av flyktninger legger et stadig sterkere press på økonomien i flere av disse landene. Ikke minst gjelder det Moldova som fra før er Europas fattigste land.

De har til nå mottatt 100.000 flyktninger, noe som utgjør en økning på 4 prosent i folketallet.

Moldovas utenriksminister sier til BBC at landet nærmer seg et bristepunkt når det gjelder å håndtere strømmen av flyktninger fra Ukraina, man går snart går tom for bygninger å huse de mange flyktningene i, og mulighetene til å tilby dem varme og sikkerhet.

Derfor trenger både Moldova og de andre nabolandene akutt til avlastning fra andre, Norge inkludert. For denne flyktningkrisen vil neppe ta slutt så lenge krigsforbryteren Putin styrer Russland.

Det har lenge vært bred enighet i Norge om at vi skal føre en streng innvandringspolitikk, også når det gjelder flyktninger og asylsøkere.

Politikken har vært omstridt, men har alltid samlet bred støtte i Stortinget, ikke minst etter at vårt mottaksapparat holdt på å bryte sammen i 2015.

Nå er det en like bred enighet om at vi skal åpne våre grenser og våre hjem for flyktninger fra Ukraina. Det er bra, og det er riktig.

Noen har reagert på at vi ikke viser samme raushet overfor flyktninger som vil til Europa. Det er nok mange grunner til det, men det er en annen debatt.

Den kan vi ta senere, nå bør heller alle glede seg over at både folk og politikere står sammen om å hjelpe ukrainerne.

Det skjer både gjennom økte bevilgninger til Ukrainas naboland slik at flyktningene kan få hjelp der og gjennom å åpne opp for å ta imot flyktninger i Norge.

Det er åpnet for at ukrainske flyktninger kan registrere seg ved alle norske politistasjoner, at de som gjør det automatisk vil få opphold og at de kan få lønnet arbeid fra dag en.

Regjeringen har ikke villet fastsette noe konkret tall for tall for hvor mange vi kan ta, men det vil antakelig dreie seg om flere titalls tusen.

Under krigene på Balkan på 90-tallet tok Norge imot 14.000 flyktninger derfra, under forhold som sterkt ligner dagens. Det er antakelig et minstemål for hvor mange som vil søke seg hit nå, og det er avgjørende at vi raskt bygger opp et mottaksapparat som kan gi dem et verdig opphold.

I det arbeidet vil kommunene måtte spille en hovedrolle, men staten må sørge for at de får nok penger til å gjøre den jobben.

Mens vi som får nye naboer, må gjøre alt vi kan for å ta imot dem med den varme og omsorg de fortjener.