Viser til kronikk i AN av Svein Eggesvik, nestleder i fylkesrådet Nordland (Sp) den 15. juni 2020. Slik jeg oppfatter kronikken er dette et forsøk på å forklare hvordan posisjonen på fylket styrer ansvarlig og gjør en utmerket jobb ved å «snu hver krone». I tillegg beklages det til alle som rammes av denne ansvarlige politikken.

Les her: Når hver krone må snus

Eggesvik peker på at fylket trenger flere innbyggere, flere fødsler og mer innvandring. Det er riktig, men da må en legge til rette for det. I Hamarøy kommune har en over lang tid mottatt støtte fra staten for å ta imot innvandrere. Kommunen har tatt ansvar internasjonalt, så vel som nasjonalt. En har investert og sørget for bl.a. bolig og grunnskoleopplæring. Resultatet har vært arbeidsplasser, muligheter for et nytt og bedre liv, mangfold i lokalmiljøet, behov for og opprettholdelse av tilbud, alt fra aktiviteter i lag og foreninger til kollektivtransport og utdanning for å nevne noe.

Når Knut Hamsun VGS nå mister tilbudet innenfor bygg og anlegg og helse (og det før en vurderte søkertallene!), vet jeg konkret om en innvandrerfamilie på 2 voksne og 5 barn som reiser herfra. De 2 voksne ønsker å være her, men som de sa; den videregående skolen er ferdig (slutt), det er for lite tilbud. Familien reiser sørover og kommer i statistikken flytter FRA fylket. Med på lasset tar de med seg en annen familie på 6 sørover.

Nå skal det sies at de to voksne jeg først refererte til, begge er over 25 år og dermed ikke har ungdomsrett når de søker VGS. Slik jeg forstår det er denne søkergruppen heller ikke med i statistikken når en vurderer søkertallene til et tilbud. Det er i så fall rent utrolig og rammer særlig distriktene hardt. Jeg har forståelse for at ungdommer på 16 år og unge voksne på 25 år+ i samme klasse kan være utfordrende, men slike ting finnes løsninger på, og ikke minst muligheter for å utvikle. Dette er en side av saken, men ser en større på dette, har disse to familiene 9 barn til sammen, som igjen ville vært potensielle søkere til yrkesfag eller studieforberedende i framtiden. Det hadde gitt tilhørighet til en nordlandskommune, og økt sjansene for å bli værende.

Iflg fylkesmannen.no gir inntektssystemet (innbyggertilskuddet) en overføring på 23 726,02 kr pr. innbygger. For Hamarøy kommune gir dette rundt regnet 300 000 kr i tapte overføringer. Disse pengene flytter nå sørover, og investeringene en har f.eks. gjort i grunnskoleutdanning, kan nytes av kommunene sørpå. Bivirkningene i lokalsamfunnet er betydelig større.
I sum hadde dette igjen gitt behov for flere tannlegebehandlinger, flere reisende på båt og buss, flere deltakere på lokale aktiviteter, mer omsetning i den lokale butikken eller kafeen, rekruttering lokalt osv. Ikke minst hadde dette redusert utflyttingen fra fylket og bidratt til flere fødsler i framtida.

Politikken som føres av posisjonen på fylket er ensbetydende med å avvikle, ikke utvikle. Eggesvik påpeker at en må drive ansvarlig, men er det det dette betyr? Dersom en får ansvar for å styre i en retning en ikke kan stå inne for, blir det for meg riktig å gi ordren «abandon ship», så får noen andre (opposisjonen) heller gå på grunn, ev. stake ut en ny kurs/føre en annen ansvarlig politikk.

Jeg har stemt Senterpartiet i over 30 år. For meg har partiet helt klart vært distriktspartiet framfor noen. Nå føler jeg meg bare lurt og ført bak lyset, det er ikke slik jeg ville at min stemme – min tillit – skulle forvaltes. Om jeg står last og brast ved partiet videre, er høyst usikkert, og resultatet av en slik defensiv politikk vil vi se etter stortingsvalget i 2021.