Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har besøkt Anlegg 96 i Bodø. Anlegg 96 er Norges eneste atomsikre hangar. Den skulle sørge for at i hvert fall noen jagerfly ville overleve et atomangrep mot Bodø, for deretter å komme seg på vingene og gjengjelde angrepet.

Opplegget er som tatt ut av en James Bond-film og Anlegg 96 er et helt sentralt element i norsk, militær historie. Slik sett er dette et ideelt sted for museet over Den kalde krigen som Norsk Luftfartsmuseum ønsker å opprette i Bodø.

Problemet er at anlegget har stått tomt i mange år, og dermed har fukt og mugg tatt seg inn i bygget. Det kreves derfor store utbedringer før det kan tas i bruk. Hvem som skal eie bygget er heller ikke avklart.

Det var noe av dette man håpte å få svar på under Bakke Jensens besøk; hvem tar regninga, og hvem får eie bygget framover?

I 2017 vedtok Riksantikvaren å frede Anlegg 96 og ga 800.000 til kaldkrigsprosjektet. Forsvarsministeren var i utgangspunktet velvillig til å videreføre det arbeidet, men ville ikke forplikte seg til å ta regninga.

Til AN sier han at Forsvarsbygg først må gjennom føre en grundig tilstandsrapport for å se hvor mye en utbedring vil koste. Når det gjelder å gi Bodø kommune eiendomsretten til anlegget var han derimot helt klar: Det er noe departementet ønsker.

Nå blir det neppe Bakke Jensen som skal følge opp det løftet, men det bør følges opp uansett regjering. Staten bør også ta hovedtyngden av kostnadene ved å gjøre Anlegg 96 anvendelig som museum.

Det ble opprinnelig bygget som ledd i en statlig, nasjonal forsvarsstrategi. En strategi som gjorde Bodø og Bodøs befolkning til et av Europas fremste mål for et eventuelt sovjetisk atomangrep. Det var dessuten som statlig eiendom anlegget fikk forfalle.

Den historien som her skal fortelles er heller ikke lokal; den er ledd i en sentral nasjonal og internasjonal fortelling om en av de mest dramatiske perioder i moderne historie.

Da skulle det bare mangle at staten tar regninga, og det er noe en ny regjering raskt bør signalisere.

I 2024 blir Bodø Europeisk kulturhovedstad. Sammen med blant annet estiske Tartu, som var Sovjetunionens svar på Bodø-basen i Østersjø-området. 2024 hadde derfor vært et perfekt tidspunkt for å innvie Bodøs nye Kald Krig-museum, der nettopp rivaliseringen med Sovjet står så sentralt.

Men skulle det bli for tidlig, betyr ikke det at planene bør skrinlegges, eller at staten bør unnvike sitt ansvar. Dette er et museum for framtiden, og det bør bygges uansett.

Det synes stat og kommune å være enige om, nå gjenstår det bare å finne pengene.