Det stinker når en rik oppdretter og en statsminister er enige om at skatt på formue og arv er en stygg greie.

Det mest patetiske med kombinasjonen lakseoppdretter og statsminister i felles front mot formuesskatt og arveavgift, er at de samme oppdretterne gjennom omfattende lobbyisme i 2019 klarte å hindre grunnrentebeskatning. Dermed slapp oppdretterne unna med å betale engangssummer for å vokse. De kan fortsatt besitte fellesskapets sjøarealer uten å betale en krone. Det rent patetiske er at mens næring og regjering raser mot arveavgift og formuesskatt, ønsker altså den samme næringen seg mer arealer på sjøen og på land. Men statsministeren lot prinsippet om å betale for det du faktisk bruker av fellesskapets naturressurser fare da oppdrettsnæringen fikk skreddersydd sitt eget regime.

Det er her viktig å minne om at tidlig på 2000-tallet forsøkte Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen å sikre at fiskekvoter til evig tid skal tilfalle eieren av kvoten. Dette forsøket på ren voldtekt av fellesskapets verdier ble ikke stoppet før Høyesterett sa nei flere år senere. Om Solberg og oppdretter Witzøe kan man trygt si at de har invitert til en diskusjon der vanlige folk med god grunn kan etterspørre hva som er prinsippene vi styrer etter.

I Norge var det formuesskatt og skatt på arv da oppdrett ble oppfunnet. Vi har også eiendomsskatt å slite med. Det finnes imidlertid ingen forskning som egentlig kan slå fast at denne skattetypen fører til verken færre eller flere arbeidsplasser. Nå tror jeg de fleste er enige i at for mange småbedrifter er denne type skatt lei å få betalt. Årsaken er at man ofte må ta ut penger fra bedriften for å komme à jour med kemneren. Når det er sagt finnes det heller ingen forskning som sier at det faktisk er slik at bedriftseiere i Norge har det verre enn i andre land.

Forskjeller er det. Til dels store og mange. Men skatt og offentlige gjenytelser til skole og helse, er noe som følger deg fra vogge til grav. Totalregnestykket er det som teller om du er oppdretter på Frøya eller minstepensjonist. Under sittende regjering har undertegnede fått en skattelette på ca. 14.000 kroner. Men de aller rikeste har fått uendelig mye mer, raser de rødgrønne partiene. Jeg tillater meg på min side å være bekymret for hva mine 14.000 går på bekostning av. For i motsetning til den udokumenterte synsingen om effekten av det norske skattesystemet, finnes det ganske så eksakte forskningsresultater som sier mye om et Norge med økende barnefattigdommen og tydeligere tegn på klasseskille.

De med lavest inntekter sliter stadig mer med betaling for briller til egne barn, regning til barnehage, skolemateriell, tannhelse og SFO. På samme liste står hjelp til barn under studier og ved etablering med boligkjøp. I likhet med at oppdretterne fikk strøket grunnrenten sin, er det en prinsippløst ansvarsfraskrivelse at man ikke løser dette dilemmaet først i det norske samfunnet.

Så må man gjerne kutte i skatt - etterpå.