Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ingen tvil om at Bodø/Glimts enorme sportslige suksess gjør det lettere for klubben å jobbe fram planene om en ny stadion på Rønvikjordene. Timingen er åpenbart den aller beste – hadde det bare ikke vært for krigen i Ukraina.
Det er spennende å følge med hvordan Bodø/Glimt nå jobber for å få realisert de svært ambisiøse planene om en ny stadion på Thalleåkeren. På det første åpne folkemøtet om saken sist mandag fikk vi viktig innblikk i hvordan klubben tenker og hvordan de argumenterer.
Det er ikke mer enn et halvt år siden klubben offentliggjorde planene første gang. Når vi vet at målet er å åpne den nye storstua en eller annen gang i 2024, ja da sier det seg selv at her haster det. Det haster veldig. I skrivende stund mangler konklusjoner på grunnundersøkelser, reguleringsplaner og avtale med grunneier Nordland fylkeskommune om kjøp eller leie av tomt. For å nevne noe.
På det første åpne møtet om prosjektet ble klubben som ventet utfordret på det faktum at de ønsker å bygge på bekostning av matjord, matjord som i dag brukes som fôr til melkeproduserende kyr. Selv om politikerne i Bodø allerede har vedtatt at akkurat denne delen av Rønvikjordene skal kunne brukes til noe annet enn landbruk, er det mange som ikke har gitt opp kampen for matjorda på Thalleåkeren.
De som kjemper for å bevare matjord har fått uvelkommen drahjelp av det som skjer i Ukraina. Landbruks– og matminister Sandra Borch (Sp) kom med denne krystallklare oppfordringen noen timer før Frode Thomassen åpnet møtet på Aspmyra:
– Dette er mitt enkle budskap til alle landets kommuner, utbyggere og eiere av jordbruksareal; ta vare på matjorda! Begrunnelsene er mange, men akkurat nå er behovet for matproduksjon den viktigste.
Hun viste også til et brev alle kommunene nettopp har fått hvor det står:
– Kommunene må gå grundig gjennom sine kommunale planer og vurdere å ta ut noen av byggeområdene på dyrka mark.
Spørsmålet er om det momentet Glimt har oppnådd med sin suksess og med den støtten klubben får nærmest uansett hvor de snur seg, akkurat i denne saken nulles ut av mangelen på mat som sannsynligvis kan bli en av mange svært alvorlige konsekvenser av tragedien som utspiller seg i Ukraina.
Glimts strategi i kampen for å få lov til å bygge ny stadion og samtidig bruke ordet bærekraft går, slik jeg oppfattet Frode Thomassen, ut på å «veksle inn» FNs bærekraftsmål som handler om å bekjempe sult, med andre bærekraftsmål klubben mener innfris gjennom å bygge på den måten klubben ønsker.
Det er imidlertid liten tvil om at nettopp spørsmålet om matjord kommer til å stå sentralt de nærmeste månedene, selv om Glimt nok helst hadde sett at fokuset heller hadde vært på alle de positive sidene med dette prosjektet.
– Matjord er hva det blir mangel på i framtida, ikke fotballstadioner, ble det sagt på Aspmyra under møtet. Og der står saken akkurat nå, uansett hva Glimt måtte mene.
Frode Thomassen forsøkte, veldig forsiktig, men dog, å så tvil om kvaliteten på matjorda på Thalleåkeren. Det er ikke sikkert den strategien vil vise seg særlig bærekraftig når saken nå skal fortsette å leve i og utenfor Bodøs og Nordland fylkeskommunes politiske organer.